Orienteringsforbundet har i det siste fornyet og forsterket innsatsen for å få flere og bedre utøvere i alderen 16-23 år. Etter overenskomst med trenerforeningen vil undertegnede skrive en serie artikler om løperutvikling, o-tekniske hovedoppgaver og basisferdigheter.

Målsettingene med dette er flere; definere o-tekniske basisferdigheter, gi konkrete tips og provosere for å bidra til debatt. Samt ha det gøy! (Håper noen andre også synes at forkortelsene er litt artige).

Artiklene er ikke vitenskapelige, men er bygget på 40 års nært samliv med orientering som aktiv, løypelegger, leder, trener samt flere år som synfarer/karttegner.

1. Løperutvikling I: BLUE
2. Løperutvikling II: MOSS
3. O-teknisk hovedoppgave I: Å finne veivalg VIRUS
4. O-teknisk hovedoppgave II: Å sammenligne veivalg LEGO
5. O-teknisk hovedoppgave III: Å gjennomføre veivalg COCOS
6. Å løpe rett fram I: Vhja kurvedetaljer
7. Å løpe rett fram II: Vhja planbildedetaljer
8. Å løpe rett fram III: Vhja kompasset
9. Å løpe rett fram IV: Vhja lyd og lys
10. Oppsummering ICE og O=PI

---

8) Å løpe rett fram III: Vhja av kompasset

Å gjennomføre veivalg er ganske enkelt, det er bare å løpe rett fram fra sjekkpunkt til sjekkpunkt. Men det er svært begrenset hvor langt et menneske klarer å løpe rett fram uten hjelpemidler eller holdepunkter.

Enkelte undersøkelser og egen erfaring tilsier at det er maksimalt tre ganger så langt som sikten. Min anbefaling er dog at du kun kan være trygg på å klare å løpe rett fram 1.5 ganger lenger enn sikten. Dette er ca 70 meter eller 20 sekunder i vanlig skogsterreng.

Skal du løpe lenger, og det skal du ofte, trenger du å trene spesifikt på denne (basis)ferdigheten, å løpe rett fram uten holdepunkter eller hjelpemidler.

Alternativt kan du lære deg til å bruke kurvedetaljer, planbildedetaljer eller kompasset, eventuelt lyd eller lys, til å holde retningen.

I denne artikkelen vil jeg beskrive det å løpe rett fram ved hjelp av kompasset.

Det finnes en mengde ulike kompasstyper på markedet i dag, med det er som kjent to hovedtyper; tommelkompass og platekompass.

Platekompasset er o-sportens treski (sitat fra firedobbelt verdensmester Morten Berglia) og jeg håper disse er borte fra o-boksen til alle ivrige ungdoms- og juniorløpere og fjernet fra klubbens rekruttkoffert! For lenge siden!

På samme måte som det ikke er noen som konkurrerer i langrenn på treski, burde ikke være noen som konkurrerer i orientering med platekompass. Heller ikke treneren på Norges største ”o-gymnas” de siste åra Stein Martinsen ved Sandefjord videregående skole. Selv om han har passert 50 år.

Av tommelkompass er det igjen to hovedkategorier; med fast kompasshus og med vribart kompasshus.

Jeg er overrasket over hvor mange som bruker tommelkompass med vribart kompasshus. Et hovedpoeng når tommelkompasset ble oppfunnet var jo nettopp å spare tid ved å slippe og vri på kompasshuset. Det er nedslående å se på lovende ungdomsløpere fomle med kompasshuset på tommelkompasset sitt. Tommelkompasset skal alltid brukes sammen med kartet, da trenger du ikke å vri på kompasshuset.

Av tommelkompass med fast kompasshus, finnes det igjen to ulike varianter. Noen har streker eller farger og prikker som kan brukes til å identifisere himmelretninger og lage en slags tradisjonell kompasskurs. Å prøve å lære seg å bruke dette systemet blir igjen en tåpelig omvei.

Bruk et tommelkompass med gjennomsiktig, fast kompasshus som skygger minst mulig for kartet. I figuren under er tre variantene av tommelkompass vist.

Tommelkompass med vribart kompasshus. Ganske populært, men frarådes!

Tommelkompass med fast og gjennomsiktig kompasshus. Markedets beste!


Tommelkompass med fast kompasshus og farge- og prikkkoding for himmelretninger.

Legg merke til hvordan kompasset sitter på tommelen og holdes i forhold til kartet. Først og fremst, det skal alltid løpes ”ut fra magen”. Jeg undres mange ganger over hvor mange som holder kartet skeivt i forhold til løpsretningen når de orienterer eller gjennomgår veivalg.

En optimal plassering av kompasset i forhold til strekket som skal løpes er (mener undertegnede) å ha siste tydelige sjekkpunkt cirka 1.5 cm fra linjalen og samme avstand fra kompasshuset. Så lenge strekkene er cirka 5 cm lange på kartet eller kortere kan en gjerne holde ett og samme kartgrep på hele strekket. Med lengre strekk bør en skifte grep når en passerer et sjekkpunkt, men fortsatt kan det løpes inntil ca 5 cm på kartet mellom hver gang en flytter tommelkompasset framover på kartet.

Merk at hender er små i forhold til kartet. Dette gjelder naturligvis i særlig grad for de yngste og det er viktig å kunne brette kartet slik at en får en naturlig og korrekt plassering av tommelkompasset. Lær rekrutter og ungdomsløpere å brette kartet raskt og korrekt. Selv senior eliteløpere på landslagsaktiviteter kjenner ikke til hvordan et kart bør brettes (sitat tredobbelt verdensmester Petter Thoresen).

Følgende enkle rutine kan anbefales:
1) Legg høyre hånd (med innsiden av håndflata opp) under kartet slik at kanten av hånda og ut mot lillefinger danner en linje som er omtrent parallelt med det aktuelle strekket.

2) Brett kartet langs denne linja inn mot venstrehånda og under tommelkompasset. Det skal være ca 4-7 cm ekstra kartbredde fra kartbretten til strekkets strek, det gir passe stor flate til å plassere tommelkompasset uten å verken krølle kartet eller måtte legge tommelkompasset over streken til neste post.

3) Juster tommelkompasset slik at det ligger parallelt med streken til neste post som beskrevet over, og hold det horisontalt og relativt rolig.

4) Sjekk at nordpila på tommelkompasset er parallell med kartets meridianer, juster kroppsretningen slik at du løper vinkelrett ut fra magen om nødvendig.

5) Løft kart og tommelkompasset noe ut fra magen og opp og finn et siktepunkt lengst mulig unna.

6) Løp fram til siktepunktet og kanskje inntil 50% lengre, jamfør tidligere kapitler, og sjekk retningen på nytt.

7) Ved vanlig kartlesing, hold alltid kartet såpass rolig at kompassnåla er noenlunde i ro, da får du en automatisk retningskontroll selv om du ikke løfter venstrehånda ut og fram for å peile mot siktepunkt.

Mange lurer på når en bør holde retningen ved hjelp av kurver eller planbildedetaljer og når kompasset er best. Her er det ingen fasitsvar, men det er så raskt å brette kartet og holde tommelgrep med tommelkompass med fast kompasshus at dette bør gjøres alltid, på alle strekk!

Da har en back-up mulighet og sikring fra kompasset selv om kartlesing er hovedmåten en bruker for å gjennomføre veivalget.

Kompasset blir generelt viktigere desto vanskeligere orienteringen er. Vanskelig orientering kjennetegnes ved spesielt stor eller spesielt liten detaljtetthet og, i særlig grad, ved dårlig (kort) sikt.

Er det for eksempel helt flatt og detaljløst eller helt flatt med mange ensartede detaljer (for eksempel steiner) er kompasset avgjørende viktig. Med flere slike strekk i løypa er en i praksis sjanseløs dersom basisferdigheten å løpe rett fram ved hjelp av kompasset ikke mestres.

Likevel har mange av Norges fremste o-løpere gjennom tidene vært ganske så dårlige med kompasset. Spesielt dårlig stell har det vært på herresida, ingen av Norges individuelle herreverdensmestere var eller er spesielt gode i flatt diffust mellom-svenskt eller finsk kompassterreng.

Kanskje fremragende kompassløping kan være en måte dagens lovende ungdoms- og juniorløpere kan ta opp konkurransen med Carl Waaler Kaas og Olav Lundanes.

Men da må det trenes mye og bra, Carl og Olav har tatt store steg på dette området de siste åra, og begge trener helt sikkert jevnlig på denne viktige basisferdigheten.

Spesielt Olav demonstrerte dette til fulle under avslutningen av NM stafett på Beitostølen.Studer, bli imponert og lær fra GPS-trackingen til Olav! Så stø og kontant retningsløping i flatt og delvis diffust terreng i en presset konkurransesituasjon (han ledet med 25 sekunder på publikumsposten) kommer IKKE av seg selv!

Med de neste VM i middels kupert kontinentalt terreng vil de norske løperne virkelig få bevist om de behersker den kanskje vanskligste formen for retningsløping, nemlig rett-på løping i svakt kupert terreng med avrundete høydeformasjoner i ulike himmelretninger.

Olav Lundanes sine avgjørende seks minutter under NM stafetten på Beitostølen 19. september 2010.

Som et moteksempel tillater jeg meg å vise Tone Wigemyr sitt veivalg inn mot en post i samme område under NM mellomdistansefinalen dagen før. Tone har hatt flott framgang etter an hun ble mamma for under to år siden, og dette ble kronet med tre NM medaljer under de tre NM-løpa i september. Men Tone kan likevel utvilsomt bli enda mye bedre til neste år!

Tone Wigemyr (rød strek) ble slått med 1.44 av vinner Anne Margrethe Hausken under NM mellom på Beitostølen 18. september 2010.

Over minuttet kunne vært spart på å løpe via skiløype, bruke et sikkert angrepspunkt fra liten myr ved stisving og normalt god kompassløping derfra (blå strek).

Hvordan bør en trene på å løpe rett fram ved hjelp av kompasset?

Jo, først og fremst bør en la være å lese kartet på en del treninger. Har du et angrepspunkt som er sikkert og nær nok posten, stol på at retnignsløping ved hjelp av tommelkompasset gjør at du treffer posten perfekt. I stedet for å sette nesa i kartet (og rompa i været) når du nærmer deg posten, så løft blikket å se etter skjermen.

Spesialtreninger som tvinger deg til å bruke kompasset anbefalers også sterkt. Med spesialtreninger menes her o-tekniske treninger som foregår på manipulerte kart.

Hvitkart, brunkart, anti-brunkart, anti-sortkart, korridorkart kan gi mye god kompasstrening. Ved hjelp av manipulering er det enkelt å tilpasse vanskelighetsgraden til løpernes nivå, og samme løype kan løpes av med bra utbytte både for ferske ungdommer og erfarne eliteløpere. Det er bare å endre på forholdet mellom hvite felter og vanlig kart eller på hvilke detaljer som er fjernet fra o-cad fila. Spesielt kan det være viktig å fjerne stier (antisort kart).

Jeg synes det kan være bra å ha kompasstreninger både på reine kurvekart (brunkart) og på kart uten kurver (anti-brunkart). Et eksempel på en kompasstrening er vist nedenfor. Merk at det, i tillegg til ulike typer manipulerte kart, er flere runder, det er en fordel å ha mulighet for trenerveiledning også underveis i økta, såkalte coaching-points.

Runde A. Vanlig kart. Lengde 2.2 km, snittlengde pr strekk 220 m.


Runde A. ”Hvitkart”, dvs vanlig kart, men mellom postene er alle kartdetaljer fjernet. I eksempelt er de skjult med røde (og ikke hvite) felter. Kartet kan også manipuleres med sort tusj etter utprinting, da kan det gjøres enda mer detaljerte, individuelle tilpasninger.

Runde B. 2.0 km, snittlengde pr stekk 170 m. ”Anti-brunkart”, dvs vanlig kart, men uten kurver. I figuren over er også stier fjernet for å gjøre kompassøkta enda vanskeligere.

Runde C. 2.0 km, snittlengde pr strekk 180 m. Anti-sortkart, dvs vanlig kart men noen av de sorte detaljene er fjernet. Her er stier, skrenter og steiner er fjernet, det kan være greit å beholde stup og veier pga sikkerhet.

---

Trenerforeningen
Trenerforeningen Norsk Orientering (TNO) er en interesseorganisasjon for alle som driver med eller er opptatt av opplæring og trening i orientering.

Som nyvalgt leder av trenerforeningen er jeg interessert i å komme i kontakt med alle som på en eller annen måte;

1) Har synspunkter på hva TNO bør drive med/prioritere. Spesielt de som selv kan tenke seg å bidra til at disse aktivitetene utføres.

2) Er aktive trenere og derved ønsker å bli medlem for gi og motta faglig påfyll.

3) Ikke er aktive trenere men likevel ønsker å bli medlem for gi og motta faglig påfyll.

4) Ønsker å hjelpe norsk orientering økonomisk ved å melde seg inn i trenerforeningen (kr 200 pr år).