Orienteringsforbundet har i det siste fornyet og forsterket innsatsen for å få flere og bedre utøvere i alderen 16-23 år. Etter overenskomst med trenerforeningen vil undertegnede skrive en serie artikler om løperutvikling, o-tekniske hovedoppgaver og basisferdigheter i løpet av den kommende vinteren. Målsettingene med dette er flere; definere o-tekniske basisferdigheter, gi konkrete tips og provosere for å bidra til debatt. Samt ha det gøy! (Håper noen andre også synes at forkortelsene er litt artige). Artiklene er ikke vitenskapelige, men er bygget på 40 års nært samliv med orientering som aktiv, løypelegger, leder, trener samt flere år som synfarer/karttegner.

1. Løperutvikling I: BLUE
2. Løperutvikling II: MOSS
3. O-teknisk hovedoppgave I: Å finne veivalg VIRUS
4. O-teknisk hovedoppgave II: Å sammenligne veivalg LEGO
5. O-teknisk hovedoppgave III: Å gjennomføre veivalg COCOS
6. Å løpe rett fram I: Vhja kurvedetaljer
7. Å løpe rett fram II: Vhja planbildedetaljer
8. Å løpe rett fram III: Vhja kompasset
9. Å løpe rett fram IV: Vhja lyd og lys
10. Oppsummering ICE og O=PI

7) Å løpe rett fram II: Vhja av planbildedetaljer

Å gjennomføre veivalg er ganske enkelt, det er bare å løpe rett fram fra sjekkpunkt til sjekkpunkt. Men det er svært begrenset hvor langt et menneske klarer å løpe rett fram uten hjelpemidler eller holdepunkter. Enkelte undersøkelser og egen erfaring tilsier at det er maksimalt tre ganger så langt som sikten. Min anbefaling er dog at du kun kan være trygg på å klare å løpe rett fram 1.5 ganger lenger enn sikten. Dette er ca 70 meter eller 20 sekunder i vanlig skogsterreng. Skal du løpe lenger, og det skal du ofte, trenger du å trene spesifikt på denne (basis)ferdigheten, å løpe rett fram uten holdepunkter eller hjelpemidler. Alternativt kan du lære deg til å bruke kurvedetaljer, planbildedetaljer eller kompasset, eventuelt lyd eller lys, til å holde retningen. I denne artikkelen vil jeg sette ord på hvordan gode o-løpere bruker planbildedetaljer til å holde retningen. Planbildedetaljer er alle sorte, blå, grønne og gule detaljer, dvs alt unntatt kurvebildet. Dette er en grei definisjon, men i denne sammenheng vil jeg fokusere på å løpe rett fram ved hjelp av punktdetaljer. Å holde retning ved planbildedetaljer med lengdeutstrekning blir analogt med å holde retning ved hjelp av kurvedetaljer som ble beskrevet i kap. 6 av denne serien. Omvendt finnes det kurvedetaljer som er punktdetaljer, for eksempel høydepunkt eller sadler og lignende i en kollehorisont.

I terreng med god sikt kan markerte punktdetaljer gjøre det mulig å løpe nøyaktig rett fram i full hastighet uten risiko for bom. Det er naturligvis særdeles attraktivt uansett. Men spesielt fordelaktig er det dersom strekk som utgangspunktet er o-teknisk krevende, plutselig blir enkle. Evnen til å oppdage på kartet, og deretter i terrenget, slike markerte punktdetaljer som er synlig på langt hold er svært viktig. Nøkkelen til å klare dette er igjen visualisering eller terrengmodellering, kartet må tolkes og gjøres om til et mentalt bilde av terrenget i hodet. Uten dette avgjørende første steg, er det ikke mulig å beherske denne måten å løpe rett fram på. Eskil Kinneberg, som ved siden av Vetle Ruud Bråten trolig er Norges fremste o-tekniker blant juniorene, ga et flott eksempel på bruk av denne teknikken da han vant H17-18 i Junior European Cup i fjor høst.

I prinsippet kan punkt til punkt løping brukes på nesten alle slags strekk, men dette kan ikke anbefales. Det blir ofte en altfor langsom måte å løpe på fordi en da som oftest blir tvunget til å bruke mange små detaljer som er vanskelig og tidkrevende å oppdage på kartet og i terrenget. Hvor vanskelig det er å løpe rett fram etter punktdetaljer bestemmes av hvor vanskelig terrenget er generelt. Som tidligere forklart er orienteringsvanskelighet avhengig av detaljstørrelse, detaljtetthet og sikt. Når disse faktorene er gitt og konstant, for eksempel som vanlig nordisk hvit skog, kan det fortsatt være både enkelt og vanskelig å løpe rett fram etter punktdetaljer. Det avgjørende er om målet (posten eller et sjekkpunkt på et strekk) ligger på, før, etter og/eller i vinkel i forhold til den synlige punktdetaljen som en brukes. Figuren under illustrerer dette. Det løpes fra start (S) til post A, B, C, D, E eller F.

Post A ligger direkte på den synlige punktdetaljen (sort rektangel). Så snart denne er oppdaget i terrenget er det enkelt å løpe rett fram dit. Kun i enkelte tilfeller hvor punktdetaljen ikke er synlig hele tiden , for eksempel på grunn av dalsøkk på tvers, kan det være litt krevende å løpe rett fram. Post B ligger direkte i løpsretningen mot post A og er også lett å finne. Kun i tilfelle ved dårlig sikt og/eller svært godt gjemte poster kan det være risiko for bom, da kan en kanskje stoppe for tidlig eller løpe rett forbi posten uten å se den. Post C ligger også i løpsretningen til post A, men videre forbi denne. Posten kan fortsatt finnes trygt såfremt avstanden ikke er lengre enn ca 70 meter (noe avhengig av sikt og ferdighetsnivå). Å løpe rett fram til en synlig punktdetalj for siden å fortsette rett fram er en basisferdighet som det med fordel kan trenes isolert og spesifikt på. Post D ligger nærmere starten enn siktepunktet (A), men A kan fortsatt brukes til å holde retningen. Å løpe rett fram i forhold til en punktdetalj som ligger lenger fram og ut til siden i forhold til målet er også en trenbar ferdighet. Post E og F er varianter av D hvor postene ligger henholdsvis på linje med, og etter post A. Å løpe til punkt E er marginalt lettere enn post D, mens å løpe til post F klart er betydelig vanskeligere da en må snu seg og se halvt bakover for å vurdere avstand og vinkel i forhold til den synlige punktdetaljen (post A).

Avstandsbestemmelse og vurdering og forståelse av vinkler er viktig for å bli en god orienterer. Generelt kan det ikke anbefales å løpe rett fram i forhold til punktdetaljer på alle disse måtene. I mange tilfeller vil det være mer nøyaktig å stole på kompasset, og disse områdene er illustrert i figurene under. i): avrundet gult rektangel, punktdetaljen er foretrukket metode for å holde retningen, ii) multibuet figur rundt punktdetaljen, punktdetaljer eller kompass kan brukes, hver for seg eller sammen. iii) øvrige områder lenger unna siktedetaljen, her må kompasset brukes. Merk at de relative avstander i den multibuede figuren avhenger av terrengets beskaffenhet og løperen ferdighetsnivå, men sikten er antatt lik avstanden fra S til A.

Et eksempel på forbilledlig bruk av punktdetaljer for å løpe sikkert og nøyaktig rett fram er vist under. Løypa er fra langdistansen under Junior European Cup 2009, og kartutsnittet viser strekket til femte post i H18-klassen. Konkurransen gikk i Tsjekkia, i et middels kupert kontinentalt terreng, og dette strekket gikk i et typisk område hvor det er avrundete og slake kurver hvor det kan være vanskelig å holde retningen, se under til venstre.

Dette raskeste veivalget er trolig omtrent rett fram, og bl.a. Pavel Kubat (nr to i konkurransen) valgte dette, se rød strekk over til høyre. Men det kan være vanskelig å holde retningen, og dette er illustrert av Raivo Kivlenieks (blå strek) som kommer for langt til venstre og pådrar seg en liten postbom. Et enklere veivalg er et høyreveivalg via traktorsti i kanten av grøntfelt (gul strek, Alain Denzler). Så hva er fasiten på dette strekket, jo en bør løpe rett fram, men sjekke renna etter veien og deretter peile via det markerte treet ca 60 m før posten. Klassevinner Eskil Kinneberg har forklart at han (tidlig?) så dette treet på kartet og i terrenget (men i hvilken rekkefølge?) og brukte det til å holde retningen og forenkle posten. Med dette viste Eskil at han er et stort o-teknisk talent, men samtidig er jo dette veldig enkelt å kopiere. Jeg håper mange norske junior- og ungdomsløpere er enige i dette. Optimalt veivalg med sjekkpunkter som sorte ovaler er vist nedenfor med rød strek.

Dette var et eksempel hvor punktdetaljen som vi løper rett fram etter lå (rett) før posten. Et eksempel på at punktdetaljen også kan ligge bak og til siden for posten er vist nedenfor. Løypa er fra publikumsløpet ved Blokhus under junior VM 2010 i Danmark. Deler av løpet gikk i særpreget dansk klitterreng, her er kurvebildet detaljert og krevende, men sikten er svært god, i hvert fall så lenge en befinner seg oppe på en høyde. På grunn av at kurvene går i alle retninger, og det er mye opp og ned, er vanlig kompasskursløping vanskelig. I strekkeksempelet under er det vist en førstepost med vanlig fiolett posttrykk, samt to andre førsteposter med som røde sirkler. Uavhengig av hvilken førstepost en har, er optimal o-teknikk å løpe mot kollepartiet markert med oransje bakenfor og til venstre for førstepostene. Når dette er oppdaget på kartet og deretter i terrenget blir førstepostene mye enklere. I motsatt fall er orientering krevende og strekktidsanalysen bekrefter at svært mange bommet, noen så mye at håpet om et godt sluttresultat ble ødelagt allerede her på vei til første post.

Oppsummering. Planbildedetaljer eller punktdetaljer kan være gode hjelpemidler for å løpe nøyaktig og sikkert rett fram i orientering. Også når posten ligger før, etter og/eller ved siden av den tydelige punktdetaljen kan denne bidra til å gjøre orienteringen både raskere og enklere.

Diskvalifikasjon:
De fleste o-løpere liker å framstille orientering som en svært moralsk og rein idrett, ja faktisk helt fri for lovbrudd og uetisk oppførsel. Men etter at GPS-tracking og sprintorientering er blitt vanlig er det blitt klarere og klarere at vi har mye juks og mange gråsoner i idretten vår. Gad vite hvor mange norske eller utenlandske o-løpere som bruker astmamedisiner eller andre medikamenter på dopinglista uten korrekt godkjenning? 100, 1000 eller and flere? Hvor mange andre løpere enn Heidi Bagstevold krysset over forbudt område, tilsiktet eller utilsiktet, i løpet av de fem løpsdagene i O-ringen 2010? Bare GPS-trackingen i eliteklassene kan brukes til å finne ”en haug” til. Og hvor mange prosent burde vært disket for henging i et vanlig o-løp? Et overslag ut fra strekktidsanalyser er minst 10% i kvinneklasser og minst 20% i herreklasser i store o-løp. Jeg har stor sympati for Heidi, har selv opplevd to disker mens jeg var eliteløper som begge føltes svært urettferdig, men anbefaler alle o-løpere til å ta et moralsk oppgjør med seg selv:

1. Les konkurransereglene, både de norske og de internasjonale. Merk deg spesielt definisjonen på (ulovlig) henging.
2. Lær deg kartnormen, både den vanlige og sprintnormen. Merk deg spesielt hva som er forbudt å passere i sprint, men ikke i vanlig orientering (mur, stup, mørkegrønt, elv/vann med sort grenselinje etc).
3. Lær deg symbolene som brukes på postbeskrivelsen.
4. Les PM