Orienteringsforbundet har i det siste fornyet og forsterket innsatsen for å få flere og bedre utøvere i alderen 16-23 år. Etter overenskomst med trenerforeningen vil undertegnede skrive en serie artikler om løperutvikling, o-tekniske hovedoppgaver og basisferdigheter i løpet av den kommende vinteren. Målsettingene med dette er flere; definere o-tekniske basisferdigheter, gi konkrete tips og provosere for å bidra til debatt. Samt ha det gøy! (Håper noen andre også synes at forkortelsene er litt artige). Artiklene er ikke vitenskapelige, men er bygget på 40 års nært samliv med orientering som aktiv, løypelegger, leder, trener samt flere år som synfarer/karttegner.

1. Løperutvikling I: BLUE
2. Løperutvikling II: MOSS
3. O-teknisk hovedoppgave I: Å finne veivalg VIRUS
4. O-teknisk hovedoppgave II: Å sammenligne veivalg LEGO
5. O-teknisk hovedoppgave III: Å gjennomføre veivalg COCOS
6. Å løpe rett fram I: Vhja kurvedetaljer
7. Å løpe rett fram II: Vhja planbildedetaljer
8. Å løpe rett fram III: Vhja kompasset
9. Å løpe rett fram IV: Vhja lyd og lys
10. Oppsummering ICE og O=PI

6) Å løpe rett fram I: Vhja av kurvedetaljer

Å gjennomføre veivalg er ganske enkelt, det er bare å løpe rett fram fra sjekkpunkt til sjekkpunkt. Men det er svært begrenset hvor langt et menneske klarer å løpe rett fram uten hjelpemidler eller holdepunkter. Enkelte undersøkelser og egen erfaring tilsier at det er maksimalt tre ganger så langt som sikten. Min anbefaling er dog at du kun kan være trygg på å klare å løpe rett fram 1.5 ganger lenger enn sikten. Dette er ca 70 meter eller 20 sekunder i vanlig skogsterreng. Skal du løpe lenger, og det skal du ofte, trenger du å trene spesifikt på denne (basis)ferdigheten, å løpe rett fram uten holdepunkter eller hjelpemidler. Alternativt kan du lære deg til å bruke kurvedetaljer, planbildedetaljer eller kompasset, eventuelt lyd eller lys, til å holde retningen. I denne artikkelen vil jeg sette ord på hvordan gode o-løpere bruker kurvedetaljer til å holde retningen. Grunnen til at jeg begynner med kurvedetaljer er fordi kurvene er den viktigste og oftest brukte hjelpemiddelet til å klare å løpe rett fram og derved gjennomføre veivalg på beste vis.

Du synes kanskje jeg burde reklamert for kompassløping først? For å bidra til at unge løpere som søker utvikling begynner å trene mer på dette. Vel, argumentet er blitt veid og forkastet, i dette tilfelle tror jeg ærlighet varer lengst, det er faktisk slik at o-løpsresultatet til tidligere og nåværende eliteløpere blir lite påvirket av om de glemmer eller knuser kompasset. I hvert fall dersom de behersker de ulike måtene å løpe rett fram i forhold til kurvedetaljer og konkurransen foregår i et noenlunde normalt skogsterreng. En forutsetning for å kunne lære og gjøre dette er at kartforståelsen er på et visst nivå. Terrengmodellering eller visualisering må beherskes, i hvert fall til en viss grad.

Å løpe på langs - 0º (i forhold til kurvene)
De to første måtene å løpe rett fram i forhold til kurvedetaljer er å løpe flatt langs en avlang kolle eller i flat dalbunn, punkt a) og b) i figuren. En kan hevde at dette også er de enkleste måtene å løpe rett fram på, men strengt tatt avhenger dette av hvor avlang og markert kollen/dalbunnen er, sikt og øvrige detaljer. Men dersom øvrige faktorer som påvirker den o-tekniske vanskelighetsgraden holdes konstant, er dette den letteste måte å holde retningen på ved hjelp av kurvedetaljer.

Dernest kan en innøve å løpe nedenfor en bratt li, det vil si overgang fra bratt til mindre bratt terreng. Jeg kaller dette å orientere og løpe etter en ”innoverkant”, punkt c) i figuren. En kan også løpe ovenfor en bratt li, som også er en overgang fra bratt til mindre bratt terreng. Jeg kaller dette å orientere og løpe etter en ”utoverkant”, punkt d) i figuren.

Etter at disse metodene er forstått og innlært, er det en lav terskel for de fleste å utvide dette til skrånende og sammenhengende kollerygger og søkk, e) og f) i figuren. Merk at både ryggen (e) og søkket (f) her går vinkelrett på fallretningen, det finnes også rygger og søkk som går på skrå i forhold til fallretningen på hovedlia.

Flate hyller i skrålier med bredde mindre enn ca 50 m som går omtrent langs med løpsretningen utgjør svært gode traseer og bør oppsøkes, punkt g) i figuren. De er både en innoverkant og en utoverkant og gjør orienteringen trygg og enkel. Samtidig er det raskere å løpe flatt enn å løpe i en skråli.

Til sist kan en innøve å holde høyden bortover en skråli, punkt h) i figuren. Dette er den siste og ultimate måten å løpe på langs i forhold til kurver. Likevel var dette barnelærdom da jeg lærte orientering av mitt store forbilde Hans Mathisen på syttitallet. Og jeg tør påstå at jeg behersket denne basisferdighet fullt ut allerede i 12-13 årsalderen. Derfor blir jeg skremt når Kenneth Buch i Halden SK presenterer en liten holde-høyden oppgave under en o-teknisk trening som gir selv landslagsløpere betydelige problemer.

I tillegg til å løpe eksakt langs en kolle, dalbunn, åsrygg, søkk eller spesielt innover- og utoverkanter, bør en trene på å løpe parallelt med dette. Dette krever mer øvelse, men er relativt enkelt så lenge avstanden er mindre enn ca 50 m og kortere enn sikten. Jeg lurer av til på hvor mange av dagens norske junior- og seniorlandslagsløpere som er bevisste på dette?

Å løpe på tvers - 90º (i forhold til kurvene)
Det naturlige neste steg etter at løperen behersker ulike måter å løpe på langs i forhold til kurvene, er å løpe på tvers av dem. Strengt tatt er dette allerede introdusert i forrige delkapittel, fordi en jo krysser kurver på tvers når en løper langs skrånende rygger eller søkk. I terrengområder med jevnt skrånende lier, er det svært enkelt å holde en nøyaktig retning ved å krysse høydekurvene nøyaktig på tvers/vinkelrett. Det er enklere og dermed en mer nøyaktig teknikk enn å løpe rett fram hjelp av kompasset. Likevel tilsier visuelle erfaringer fra konkurranser og diskusjoner om hvordan løpet ble gjennomført at de færreste o-løpere er bevisste på dette.

Å løpe på skrå - 45º (i forhold til kurvene)
Dersom en behersker både å løpe på langs og på tvers i forhold til kurvene kan en også lære å løpe ”mitt i mellom” disse ytterpunktene eller 45º på skrå i forhold til kurvene. I mange noenlunde jevnt fallende skrålier er dette en både enkel og nøyaktig måte å holde retningen. Jeg mener dette mange steder er foretrukket framfor tradisjonell kompassløping.

Å løpe litt eller mye på skrå – 30º eller 60 º (i forhold til kurvene)
Jeg vil også anbefale å trene på å løpe 30 eller 60 grader på skrå i forhold til kurvene. 30 og 60 grader er valgt fordi sinus til 30º er 0.5, dvs at en kommer halve distansen oppover i forhold til bortover, se figur. Dette er det enkelt å se visuelt på kartet og mulig å gjennomføre i praksis i terrenget. Dog krever dette en del trening og noen vil, ofte med rette, hevde at kompassløping er å foretrekke framfør å løpe litt eller mye på skrå i forhold til kurvene.

Å løpe rett fram ved hjelp av høydekurver på disse måtene bør alle som søker utvikling som o-løpere trene på. Det er (jeg mener det er) fire viktige basisferdigheter i orienteringsteknikk.

Formoppkjøring: Det er skrevet mye om formoppkjøring, både innenfor orientering og andre utholdenhetsidretter. Selv har jeg hatt god erfaring med følgende enkle 22 døgnsprogram:
Fr kveld: Uansett arbeidsuke eller annet, kom deg ut å kjør bakkeintervall. Det vil vanligvis gå blytungt, men er utrolig bra for psyken
Lø: Uansett handletur eller familiebesøk, gjennomfør en lang langtur, evt to økter
Sø: Konkurranse. Er det sprint eller lett mellomdistanse, legg inn noen skikkelige 3-6 min intervalldrag i nedjogginga.
Ma: Rolig sti
Ti: O-teknikk og Intervall
On: Rolig sti, evt hvile
To: O-teknikk
Fr-Sø: Treningssamling med vekt på teknikk og treningskonkurranser. 5-6 økter
Ma-To: Vanlig ukeprogram, for eksempel som Ma-To over
Fr-Sø: Som første Fr-Sø
Ma: Rolig sti Ti: Intervall, litt roligere eller kortere enn vanlig
On: Rolig sti, evt hvile
To: Hvile
Fr: Prøveløp, ca 15-20 min i tilnærmet konkurransetempo, men med full kontroll og flyt o-teknisk, oppvarming og nedjogging
Lø: Viktig konkurranse