Orienteringsforbundet har i det siste fornyet og forsterket innsatsen for å få flere og bedre utøvere i alderen 16-23 år. Etter overenskomst med trenerforeningen vil undertegnede skrive en serie artikler om løperutvikling, o-tekniske hovedoppgaver og basisferdigheter.

Målsettingene med dette er flere; definere o-tekniske basisferdigheter, gi konkrete tips og provosere for å bidra til debatt. Samt ha det gøy! (Håper noen andre også synes at forkortelsene er litt artige).

Artiklene er ikke vitenskapelige, men er bygget på 40 års nært samliv med orientering som aktiv, løypelegger, leder, trener samt flere år som synfarer/karttegner.

1. Løperutvikling I: BLUE
2. Løperutvikling II: MOSS
3. O-teknisk hovedoppgave I: Å finne veivalg VIRUS
4. O-teknisk hovedoppgave II: Å sammenligne veivalg LEGO
5. O-teknisk hovedoppgave III: Å gjennomføre veivalg COCOS
6. Å løpe rett fram I: Vhja kurvedetaljer
7. Å løpe rett fram II: Vhja planbildedetaljer
8. Å løpe rett fram III: Vhja kompasset
9. Å løpe rett fram IV: Vhja lyd og lys
10. Oppsummering ICE og O=PI

---

Del 10 - Oppsummering, ICE og O=PI

I de to første artiklene i denne serien ble det fremhevet at unge utøvere må arbeide for fremgang og utvikling på en rekke ulike områder for å bli gode i orientering.

De fleste av områdene er felles for alle idretter. BLUE MOSS er huskeord for Basisfysiologi; Løpeteknikk; Utholdenhet; Ernæring og restitusjon; Mental styrke; O-teknikk; Spesifikk styrke; Skader og sykdom, og denne åtte-inndelingen kan være hensiktsmessig.

I forhold til utviklingstrappa til NOF er hovedforskjellen at Fysisk trening deles opp i flere utviklingsområder på øverste nivå, samt at Ernæring og restitusjon og Skader og sykdom defineres som egne utviklingsområder. De er viktige nok til det.

I figuren under er det vist en slags oppsummering av disse to kapitlene.

Klikk for større utgave i eget vindu.

I de tre neste artiklene ble det argumentert for at det finnes tre serielle, o-tekniske hovedoppgaver og at disse er å finne, sammenligne og gjennomføre veivalg. ICE er huskeord for de engelske oversettelsene, Identify, Compare and Execute route choices.

Klikk for større utgave i eget vindu.

I artikkel seks til åtte ble det så argumentert for at å gjennomføre veivalg på en god måte betyr å løpe rett fram fra sjekkpunkt til sjekkpunkt, og at dette er svært vanskelig uten hjelpemidler.

Derfor bør vi alltid bruke en eller flere av de tre hovedhjelpemidlene for å klare å løpe rett fram, kurvedetaljer, planbildedetaljer og kompasset. I kapittel ni ble det kort beskrevet at en også kan løpe rett fram ved hjelp av lyd (med fem ulike varianter) og lys (fire varianter).

For å finne veivalg behøves en ferdighet, visualisering eller terrengmodellering. Men denne ferdigheten er til gjengjeld den mest krevende å bli virkelig god i. En fordel er at moderne datateknikk og teknologi, gjør det mulig å trene på dette fra stua, bl.a. ved hjelp av catching features programmet.

For å sammenligne veivalg behøves fire ferdigheter, kvantifisering av veivalgslengde, omgjøring av forskjeller i stigning til lengde, omgjøring av forskjeller i løpbarhet til lengde og omgjøring av forskjeller i o-teknisk vanskelighetsgrad til lengde.

For å løpe rett fram ved hjelp av kurvedetaljer må en beherske å løpe 0, 90, 45, og 30/60 grader i forhold til kurvene, og jeg har definert dette som fire ulike basisferdigheter for understreke viktigheten av disse. Merk at linjedetaljer kanskje er et mer treffende ord enn kurvedetaljer, det viktige er å kunne ”se” en vinkel framover i terrenget i forhold til langsgående terrengdetaljer.

Å løpe rett fram til et mål en først har plukket ut fra kartet og deretter funnet visuelt i terrenget er også en viktig basisferdighet. Vanligvis vil detaljen det løpes mot være en planbildedetalj, men det kan også være en sadel eller platå. Det er også viktig å kunne løpe mot, men ikke helt fram til et slikt mål. Jeg kaller dette den tiende basisferdigheten. Den andre basisferdigheten knyttet til planbildedetaljer, eller mer korrekt punktdetaljer, er når en ikke skal løpe rett mot det synlige siktepunktet, men i en viss vinkel i forholdet det. Det hender også en skal løpe forbi punktdetaljen og må snu seg for å beregne avstand og vinkel korrekt.

Noen ganger er det viktig å kunne løpe rett fram uten holdepunkter i det hele tatt, og dette bør også ansees som en basisferdighet. De to sistnevnte basisferdighetene (nummerert som den ellevte og tolvte) er blitt aktualisert etter innføringen av sprintdistansen.

Merk at tradisjonell skrittelling ikke er definert som basisferdighet. Det er simpelthen så ekstremt sjelden at skritt-telling kommer til nytte i moderne orientering at dette ikke bør gjøres.

Den trettende basisferdigheten er å løpe rett fram ved hjelp av kompasset. Selv om det er ulike kompasstyper og måter å bruke kompasset på, er det kun vanlig retningsløping etter et tommelkompass med fast kompasshus som defineres som en basisferdighet. Dette er den nøyaktigste og raskeste måte å holde en retning på ved hjelp av et kompass. Det er også den anbefalte metoden av ledende trenere og løpere inkludert landslagsjef Petter Thoresen.

Å løpe rett fram etter lyd eller lys er mulig, men ikke å anbefale i forhold til de andre metodene. Dette er derfor ikke definert som en basisferdighet for o-løpere.

Den fjortende og siste basisferdigheten er kartmodellering, det vil si å studere terrenget rundt seg og lage et mentalt kart i hodet som deretter sammenlignes med ulike områder på løpskartet en holder i handa. Denne ferdigheten er spesielt viktig når en ikke har klart å følge et veivalg eller har bommet på en post. Det vil si at en skal ”lese seg inn igjen”.

Totalt mener jeg derfor at vi bør snakke om ca 14 basisferdigheter i orientering, og disse er listet nedenfor.


Klikk for større utgave i eget vindu.

Da mitt hovedpoeng har vært at det i orientering er tre o-tekniske hovedoppgaver og fjorten viktige basisferdigheter blir den siste forkortelsen forhåpentligvis åpenbar:

Orientering er 3,14, eller O=PI som ligner en fundamental geometrisk identitet, nemlig at omkretsen av en sirkel er pi (tilnærmet lik 3.14) ganger sirkelens diameter (O=PI*D). Du kan bli bedre til å orientere ved å trene på å løse de tre serielle o-tekniske hovedoppgaver hurtig og nøyaktig ved å utvikle de fjorten basisferdighetene. Dette vil naturligvis være både vanskelig og tidkrevende, men det positive er at du kan, som forklart i denne artikkelserien, trene på dem både i nærterrenget ditt og foran PC’n.

Mange personer har direkte eller indirekte bidratt til denne artikkelserien, og disse har vært lagkamerater i klubb eller via forbundet. Noen lagkamerater har nylig og/eller altfor tidlig gått bort, og artikkelserien dedikeres med takk for felles o- og turgleder og i sorg til Dag Rummelhoff, Michael Schmidt, Einar Bolin, Thormod Berg, Jon Tvedt og Jarle Teigland.

---

Trenerforeningen
Trenerforeningen Norsk Orientering (TNO) er en interesseorganisasjon for alle som driver med eller er opptatt av opplæring og trening i orientering.

Som nyvalgt leder av trenerforeningen er jeg interessert i å komme i kontakt med alle som på en eller annen måte;

1) Har synspunkter på hva TNO bør drive med/prioritere. Spesielt de som selv kan tenke seg å bidra til at disse aktivitetene utføres.

2) Er aktive trenere og derved ønsker å bli medlem for gi og motta faglig påfyll.

3) Ikke er aktive trenere men likevel ønsker å bli medlem for gi og motta faglig påfyll.

4) Ønsker å hjelpe norsk orientering økonomisk ved å melde seg inn i trenerforeningen (kr 200 pr år).

Slik melder du deg inn i TNO.