Orienteringsforbundet har i det siste fornyet og forsterket innsatsen for å få flere og bedre utøvere i alderen 16-23 år. Etter overenskomst med trenerforeningen vil undertegnede skrive en serie artikler om løperutvikling, o-tekniske hovedoppgaver og basisferdigheter.

Målsettingene med dette er flere; definere o-tekniske basisferdigheter, gi konkrete tips og provosere for å bidra til debatt. Samt ha det gøy! (Håper noen andre også synes at forkortelsene er litt artige).

Artiklene er ikke vitenskapelige, men er bygget på 40 års nært samliv med orientering som aktiv, løypelegger, leder, trener samt flere år som synfarer/karttegner.

1. Løperutvikling I: BLUE
2. Løperutvikling II: MOSS
3. O-teknisk hovedoppgave I: Å finne veivalg VIRUS
4. O-teknisk hovedoppgave II: Å sammenligne veivalg LEGO
5. O-teknisk hovedoppgave III: Å gjennomføre veivalg COCOS
6. Å løpe rett fram I: Vhja kurvedetaljer
7. Å løpe rett fram II: Vhja planbildedetaljer
8. Å løpe rett fram III: Vhja kompasset
9. Å løpe rett fram IV: Vhja lyd og lys
10. Oppsummering ICE og O=PI

---

9) Å løpe rett fram III: Ved hjelp av lyd og lys

I denne artikkelen vil jeg beskrive det å løpe rett fram ved hjelp av lyd eller lys.

Noen ganger kan o-løpere bruke lyd til å holde retningen, og det er fem typer:

• Speaker
• Trafikkstøy
• Elvebrus
• Prat
• Stemplingspip

Den vanligste lyden som vi løper etter er nok speakerlyd, og mange av oss erfarte dette første gangen i O-ringen eller Tiomila i Sverige. Her er speakerlyden høy og kontinuerlig, og terrenget inn mot de siste postene ofte flatt. Da kan speakerlyden være til hjelp for å løpe rett fram, spesielt for norske løpere som gjerne er dårlige med kompasset.

Det er imidlertid noen risikomomenter som vi må være klar over:
• Speakerlyd kan falle ut på grunn av en teknisk feil.
• Speakerlyden er vanskeligere å høre nede i dalsøkk og i tettere skog.
• Strekket fra siste post til mål kan være langt og gå på tvers av løpsretningen til siste post.

Det er mange løpere som har kommet ut på måljordet langt unna siste post fordi de har løpt mot speakerlyden og målet i stedet for å orientere direkte mot siste post.

Videre hender det at en trafikkert bilvei kan brukes til å holde retningen, både når en skal løpe rett mot en bilvei for å krysse denne eller dersom et strekk går omtrent parallelt med en trafikkert bilvei. I ingen av tilfellene er taktikken å anbefale, det er vanligvis like raskt og sikrere å orientere med kart og kompass som vanlig.

Det samme gjelder for den tredje typen lyd som vi kan løpe etter, elvebrus. Men likevel er det jo mange eksempler på at folk som har bommet har kunnet bruke elvebrus eller trafikkstøy til å ta seg raskere inn igjen.

Den fjerde lyden som vi noen ganger løper etter er prat. Det er forbausende hvor ofte konkurrenter eller andre løpere ser seg tjent med å slå av en prat på posten.

Til slutt har vi den nye og klassiske O-ringen- og Tiomila-lyden, nemlig pipet når andre stempler på Sport-ident-stemplingsenheten. Spesielt på natta i bush kan dette faktisk noen ganger være til god hjelp.

Uansett, jeg har, etter lang tids overveielse, valgt å definere at å løpe etter lyd, uansett type lyd, ikke er en basisferdighet i orientering. Det betyr at du heller ikke oppfordres til å øve spesielt på dette.

O-løpere kan også bruke lys til å holde retningen, og da kan det være:
• Sol
• Skygge (som igjen skyldes sola naturligvis)
• Måne
• Lyktelys

Det verserer mange historier om løpere som med hell har brukt sola til å løpe rett fram, blant annet verdensmestere som Stig Berge og Sigurd Dæhli under konkurranser i utlandet.

Den klassiske historien er likevel Bjørnar Valstads beskrivelse av vinnerløpet sitt under VM langdistanse i 2004 i Sverige. Terrenget var, som så ofte før i Sverige, flatt og ganske diffust med periodevis redusert sikt. Da været var bra, valgte Bjørnar å bruke sola til å holde retningen på minst ett av de lange, flate langstrekkene.

Jeg tror det var strekket til fjerde post, se under, og da dette gikk nordøstover var det kanskje skyggen sin han løp etter? (Bjørnar, vennligst bekreft). Uansett, taktikken lyktes, han holdt retningen bra, fikk en god strekktid og la noe av grunnlaget for seieren.



Dog, dersom Bjørnar hadde vært bare halvparten så god til å løpe rett fram ved hjelp av kompasset som han var til å løpe rett fram ved hjelp av kurvedetaljer hadde kompassløping fungert minst like godt. Derfor bør en trene på å løpe rett fram ved hjelp av kompasset, det er beste teknikk på de fleste strekkene i denne løypa.

På natta kan vi på tilsvarende måte av og til bruke månen til å holde retningen. Det kan være en relativ nøyaktig metode, men frarådes likevel.

Det hender at månen forsvinner bak en sky, og det kan skje enda bråere og mer uventet enn at sola forsvinner om dagen.

Den aller vanligste måten å løpe rett fram på ved hjelp av lyd eller lys er kanskje likevel å løpe etter lyktelys. I de store natt stafettene er det jo mange som løper etter andres lys store deler av hele løypa! Dog, henging har aldri gjort noen til gode o-løpere!

Jeg anbefaler ikke å trene spesielt på å løpe etter sola eller månen, og definerer heller ikke å løpe rett fram ved hjelp av lys som en basisferdighet i orientering.

---

Målestokk og kartnorm
Norsk idrett er imot rasisme og alle former for diskriminering. Men hva gjør vi med alle som er fargeblinde, jo de må vær-så-god løpe med det samme kartet som alle andre, ellers blir det jo ikke rettferdig konkurranse! Men dette er jo definitivt diskriminering.

For å avhjelpe problemet fikk Anders Skarholt og Holger Hott (som begge er fargeblinde) spesialutgaver av sprintløpskartet da NOF arrangerte testløp til VM i sommer. Men hva med eventuelle andre deltagere som hadde dårlig eller annerledes fargesyn, jo disse måtte løpe med det vanlige kartet. Åpenbart unfair og urettferdig.

Tilsvarende vil jeg hevde at 1:15000 kart konsekvent for alle uansett syn er diskriminering av alle med litt svakere syn. Det hjelper ikke at de fleste unge klarer å lese de fleste 1:15000 kart, noen ser dårligere enn andre og disse blir diskriminert når alle må ha samme målestokk. Jeg mener at vi i o-løp kan ha valgfri målestokk. Arrangørene kan naturligvis få ta en rimelig ekstraavgift for denne servicen.

I invitasjonen til o-løp bør det stå hvor stort kartet blir (lengde og bredde i cm) for hver løype og målestokk og så kan hver enkelt løper få velge hvor stort eller lite kartflak han eller hun ønsker å løpe med.

Initielt holder det jo i praksis lenge med to målestokkvarianter, men seinere kan dette faktisk utvides. Det finnes svaksynte som er helt avhengig av (og noen steder allerede får) stor spesialmålestokk for å kunne delta i denne herlige sporten vår.

På tide på å gi mange tilbake evnen til og gleden av å lese kart i fart?

---

Trenerforeningen
Trenerforeningen Norsk Orientering (TNO) er en interesseorganisasjon for alle som driver med eller er opptatt av opplæring og trening i orientering.

Som nyvalgt leder av trenerforeningen er jeg interessert i å komme i kontakt med alle som på en eller annen måte;

1) Har synspunkter på hva TNO bør drive med/prioritere. Spesielt de som selv kan tenke seg å bidra til at disse aktivitetene utføres.

2) Er aktive trenere og derved ønsker å bli medlem for gi og motta faglig påfyll.

3) Ikke er aktive trenere men likevel ønsker å bli medlem for gi og motta faglig påfyll.

4) Ønsker å hjelpe norsk orientering økonomisk ved å melde seg inn i trenerforeningen (kr 200 pr år).

Slik melder du deg inn i TNO.