Hva gjør vi for de unge seniorene?

Norges Orienteringsforbund har tatt ut lag til ungdoms-EM og juniorlandskamp i Sveits. Alt bra så langt. Men hva med de yngre seniorene? De som har junioralderen og – tilbudene bak seg. Som fortsatt har ambisjoner om å bli bedre, og på sikt VM-deltagelse og plasser på et world-cup lag som mål. I hvilken grad klarer vi å gi dem interessante oppgaver før de kommer så langt, spør Hans L. Werp i en kommentar her på OPN.no.


Tip a friendTips en venn
Printer friendlySkriv ut
09.09.2008 - Hans L. Werp
 
Hva gjør vi for de unge seniorene?
Kommentar av Hans L. Werp

Norges Orienteringsforbund har tatt ut lag til ungdoms-EM og juniorlandskamp i Sveits. Alt bra så langt.

Men hva med de yngre seniorene? De som har junioralderen og – tilbudene bak seg. Som fortsatt har ambisjoner om å bli bedre, og på sikt VM-deltagelse og plasser på et world-cup lag som mål. I hvilken grad klarer vi å gi dem interessante oppgaver før de kommer så langt?

Det er vel sant og si lite. De siste sesongene har det, så vidt jeg har registrert, begrenset seg til Euromeeting, der vi også i sommer hadde et ungdommelig lag til stede. Andre nasjoner, ikke minst mellom- og østeuropeerne stiller med sterke lag i student-VM. Det gjorde også vi ofte tidligere. Nå kan de melde seg på som er interessert, jeg antar at årets norske deltagere betalte moroa sjøl.

Det å ta stegene fra å være en lovende ungdomsløper i Norge til å bli en internasjonal løper, er som å gå en trapp. Bare unntaksvis klarer utøverne å ta flere trappetrinn om gangen – les – å ta steget fra junior-VM-deltagelse og rett inn på et VM- eller world-cuplag. Og om de mot formodning skulle klare det, det blir sjelden annet enn sporadiske opptredener.

De fleste vil oppleve at de blir gående der i ingenmannsland. De kan se fram til diverse nasjonale mesterskap – der de noen ganger får plasseringer blant de fem-seks beste, uten at det fører dem nærmere større oppgaver.

Tidligere, den gangen Norge var en stormakt i orientering, var det et langt bedre tilbud til runner-up-løpere og seniorer på bra nasjonalt nivå. Vi hadde landskamper med sterke A-lag – og like ofte B-lag, som var nesten like gode. Nordisk mesterskap var sentralt og viktig, også det med brede tropper. Nå er tradisjonsrike NOM, som NOC- som det heter i dag, en mer eller mindre glemt perle i flommen av VM- og EM-medaljer.

Det er NOM neste år, er det ikke? Jeg har ennå ikke fått med meg hvor. Det kan være min feil.

Men det satses altså på juniorene og ingen ting er vel bedre enn det? Eller?

Men hvor ble det av dem da, junior-VM-løperne fra tre-fire eller fem år tilbake? De som forberedte seg til junior-VM i gamle østblokkland, som trente i brennesleåkrer, som lå på vandrerhjem og diskuterte veivalg og strategier, hvor er de i dag?

Jeg har ingen statistikk på det, men har en følelse av at de fleste av dem for lengst har faset ut toppsatsingen til fordel for utdanning og andre gjøremål. Det er et ærlig valg, men det er kanskje på tide å stoppe opp, evaluere 2000-tallet, og spørre hvor vi er på vei.

Det er ikke noe galt i å være en god junior, men TIK-lederen som for noen år tilbake forsvarte noe varierende resultater i junior-VM med at deltagelsen her egentlig var en prosess med målsetting å få fram gode senior-løpere som kunne hevde seg internasjonalt, hadde kanskje et poeng.

Fra å være et delmål, har kanskje junioraktiviteter og junior-VM blitt sluttmålet for mange. Det er i hvert fall lov å stille spørsmålet.

Det må være et tankekors for norsk eliteorientering at årets ”funn” i norsk orientering heter Hans Trøan og er 32 år gammel. Hovedløpsvinner et par ganger på 1990-tallet, men EM- og VM-debutant denne sesongen.

En titt på resultatlistene fra NM i Tromsø forteller i hvert fall meg at det fins flere løpere i 22-28-årsalderen som holder et bra nivå, og som i motsetning til mange juniorstjerner ikke har faset ut. De deltar jevnt og trutt, og det er kanskje ikke mer enn litt bedre treneroppfølging og noen ”gulrøtter” i form av internasjonale oppgaver som kunne fått dem til å slå ut i full blomst.

Det har bredd seg et merkelig slagord innen norsk eliteorientering, sist uttalt av Norges Orienteringsforbunds president på banketten under NM i Tromsø.

”Vi skal bli verdens beste orienteringsnasjon.”

Jeg forstår gamle mestere med atskillige VM- og NOM-medaljer som klør seg i en stadig tynnere og mer grånende manke over et slikt krigsrop.

For vi har jo VÆRT verdens beste o-nasjon. Men det har vi klart å skusle bort. Vi måtte altså bli dårligere for å kunne bli bedre. Forstå det den som kan.

Kommentar Hans L. Werp
Medlem av trenerforeningen i norsk orientering.
O-skribent siden 1965, med mer

******

Kommentarer publisert på OPN.no representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis OPN.no sitt ståsted.

Skriv et innlegg

Printer friendlySkriv ut

Mulig relevante artikler
KOMMENTAR: HOLD FAST - DISKBONANZA I NM SPRINTSTAFETT - 96 LØPERE DISKET
INNPISKEREN ER SÃ…RT SAVNET
HVORDAN SNO SEG UNNA LØPSAVGIFTEN
LEDERARTIKKEL KONDIS: - NÃ…R PENGER BLIR VIKTIGERE ENN AKTIVITET
750 KRONER FOR 16-Ã…RINGS NM-START
NORSK ORIENTERING - LES DETTE FRA DAGBLADET.NO
HJERTESUKK FRA LESER OM O-NORGES STARTKONTINGENTER
30% skatt – drepen for norsk orientering
KLARER NOF Ã… KVELE ET MUSEPIP?
Vil vi dele skjebne med skihopping og skøyter? - eller fins det en annen vei?