Det har blitt et veldig pengebegjær hos det sentrale orienteringsleddet, samt hos arrangører av større orienteringsløp og arrangører av løp med en eller annen merkelapp delt ut av o-forbundet, slik som for eksempel de mange ulike NM.

Dette er hva man kunne lese i innbydelsen til NM i ultralang orientering, arrangert sist høst:

Startkontingent kr 650. Etteranmeldingsgebyr kr 250.
Reisefordeling kr 100 i hht NOFs regler kommer i tillegg.

Da vedkommende som har vært sittende NOF-president de siste 4 årene, Einar Tommelstad, tilbake i sesongen 2012 ledet avgiftsutvalget som resulterte i det ekstreme gebyrnivået på 30 prosent arrangørskatt, eller 43 prosent løpsavgift, om du liker den tilnærmingen bedre, for alle startkontingenter over 30 kroner, og uten bunnfradrag, og selv for de minste og  mest lokale løpene, selve underskogen i skogens idrett, var signalene fra nettopp Tommelstad & co. som følger for det de omtalte som "Nasjonale løp (hovedarrangement og mesterskap)":

Anbefalt påmeldingskontingent
-16 år: 75
17- år: 125

Men som man ser ovenfor har det hele som ventet blitt fullstendig skakkjørt. Og i Ultra-NM på Ringerike høsten 2015 måtte selv så unge løpere som ned i 16 års alder, løpende i klasse 17-18 år, ut med tusenlappen dersom de av ulike årsaker etteranmeldte seg, noe lavere ved ordinær påmelding, men fortsatt et ekstremt nivå.

16 år og tusen kroner, for å delta i ett av en rekke NM i orientering i løpet av én sesong. Tygg litt på det!

Vi minner da samtidig om at 5-mila i NM på Ski for seniorer de siste årene har vært nøkternt priset til 165,- kroner.

- Spiller det noen rolle, sier enkelte.

Selvfølgelig spiller dette en veldig stor rolle.

Orienteringens trendlinjer peker i gal retning. Det er svært få, kanskje maks 4-5 stykker, i hele Norge, av begge kjønn samlet, som kan defineres til å være seriøst satsende o-løpere.

Både topp og bredden i norsk orientering forvitrer i raskt tempo.

Dette fikk vi igjen bekreftet under Euromeeting (landskamp for de nest beste), og ikke minst i Militært VM, hvor nasjoner som Polen og Brasil leverte bedre enn Norge.

Norges Orienteringsforbund og de store klubbene, de som er i stand til å påta seg større arrangementer har skapt og opprettholder en svært uheldig kultur og kostnadsspiral.

Da en grasrotklubb mistet en av sine eliteløpere for ikke så lenge siden, fikk OPN.no høre følgende utsagn.

- Det var bra at vedkommende bytte klubb, hun kostet oss 20.000 i året bare til startkontingenter i NM, norgescup og lignende.

Og slik har det blitt. Dugnadskrefter og ildsjeler i små klubbmiljøer går rundt og håper på at de ikke får noen ungdommer som velger å satse på orientering.

For det igjen betyr at de må jobbe som merra den blinde for å skaffe penger til startkontingenter og ekstreme avgifter i store løp og løp med NOF sine merkelapper.

20.000 kroner for en eliteløper per år, betyr at det skal stekes og selges minst 1.000 vaffler.

Vi vet også at det er ut av de mindre klubbmiljøene det er størst sjanse for at det virkelig kunne vokse frem store orienteringsløpere.

Det har historien vist oss gang på gang i alle idretter. En Olav Lundanes, en Anne Margrethe Hausken Nordberg, en Petter Northug, en Marit Bjørgen, en Therese Johaug etc. etc. er ikke flasket opp i de store og rike klubbene - der går unga som oftest lei lenge før dem når senioralder, innpakket i bomull og stappmette på opplevelser i altfor ung alder.

Men de små klubbmiljøene, selve grasrota i norsk orientering og i all idrett, behandles ikke bra av forbundet, storklubbene og den rikmanns- og sentraliseringslinja disse legger opp til.

Som man skjønner - Orienteringsidretten er helt ute av kurs, har vært det i flere år, trendlinjene og resultatene peker i gal retning, men så lenge NOFs administrasjon, styre og o-tinget, i likhet med arrangører av større løp og merkelappløp, kun tenker kortsiktig og egen lommebok, fremfor helhet, så står vi overfor en idrett som i praksis dør sakte men sikkert, men da i et tempo som gjør at noen forledes til å tro at den lever.

Skatte- og avgiftsregimet må endres, til et bærekraftig nivå og over til en modell egnet for å bygge opp nye og slagkraftige miljøer tuftet på ildsjeler, entrenprenørskap og entusiasme, fremfor kortsiktige ønsker om å opprettholde et oppsvulmet byråkrati og berikelse av kun de klubber som er store nok til å ta på seg såkalte hovedarrangementer.

Dersom 30% skatt og 43% avgift, begge deler uten bunnfradrag og uten skjerming av de svakerestilte, hadde vært en god idé, ville vi sett mye mere av dette, både i idretten, men også i samfunnet for øvrig. Det gjør vi ikke, og det har sine naturlige årsaker - Våkn opp, norsk orientering!

Lederartikkel OPN.no