Bunnfradrag - Slik bør dette utformes
Avgiftskameratene Bjørnar Valstad og Einar Tommelstad forvalter i dag et avgiftsregime som tar livsgnisten fra de viktige lokale løpene. Med en reell skatt på over 100% sier det seg selv at noe må gjøres, men hvordan bør i så fall et bunnfradrag utformes.
Tips en venn
Skriv utArtikkelen var første gang publisert 7. november 2012, dette er således en reprise!
Den norske orienteringsidretten var i tiår etter tiår en skinnende solskinnshistorie, men utover 90-tallet begynte ting gradvis å gå i gal retning. OPN.no skal ikke dvele for mye ved helheten i dette i denne omgang, men fokusere litt rundt den svært skadelige arrangørskatten.
Helt grunnleggende for en beveglese som orienteringsidretten er at det skapes aktivitet. Det er små og store ildsjeler som sørger for denne aktiviteten blant annet gjennom å holde kurs for nybegynnere, lage tur-orientering eller arrangere løp.
Dersom man gjør sistnevnte, arrangerer løp, kommer takken fra Norges Orienteringsforbund i form av et skattekrav på formidable 30%. Kravet er ikke 30% av overskuddet, men tro det eller ei, 30% av startkontigenten.
Tenk deg da at du arrangerer et lite lokalt løp. Et av disse livsviktige arrangementene for å sikre at veien fra rekrutt-kurs til det å bli en ihuga o-løper med livslang interesse for vår kjære skogsidrett.
Vi anslår at løpet samler 60 deltakere og at disse i snitt betaler 100 kroner for å delta. Inntekten blir da 6.000,- kroner.
Sporenstreks kommer Bjørnar Valstad (generalsekretær i NOF) og Einar Tommelstad (NOF-president) sine lange skattearmer flyvende fra Ullevål Stadion for å grabbe til seg 30% av inntektene fra startkontigent.
Dermed forsvinner 1.800,- kroner som NOF bruker på storskjerm, Nordic Tour og andre pompøse og dessverre så langt resultatløse tiltak.
Arrangøren sitter igjen med 4.800,- kroner. Denne summen skal dekke kartkostnader, eventuelle premier, arrangementsmateriell og diverse andre kostnader som automatisk følger av det å arrangere et løp.
Veldig fort kommer vi ned på et nivå hvor arrangøren ikke bare sitter tomhendt igjen, men kanskje til og med må dekke arrangørskatten til NOF med oppsparte og/eller private midler. Skattenivået kan med andre ord fort være langt over 100%.
I en slik verden stopper ting fort opp, og dersom NOF mener alvor av at det er ønskelig med økt aktivitet ute i o-Norge må grep gjøres, og det fort!
Det mest hensiktsmessige hadde naturlig nok vært at Norges Orienteringsforbund fjernet arrangørskatten fullt og helt. For det er nå engang slik at verdier gjør mest nytte der de skapes.
En arrangør som opplever å sitte igjen med noen kroner for arrangørinnsatsen vil raskt få motivasjon til å investere midlene i ny aktivitet. Den positive spiralen er dermed sikret!
Men dersom det er slik at det først skal være en arrangørskatt, eller løpsavgift om man vil. Må man finne en modell som gjør at den ikke i for stor grad oppleves som usosial og at det ikke er slik som nå, at de minste arrangørene reelt sett er de som betaler mest i skatt.
Basert på dette bør én av følgende 2 modeller velges:
a) De 500 første deltakerne er avgiftsfrie. Fra deltaker nr. 501 betales det 20% av startkontigenten.
b) De 200 første deltakerne er avgiftsfrie. Fra deltaker nr. 201 betales det 10% av startkontigenten.
Ingen av modellene er helt optimale, men de er begge langt bedre enn dagens regime.
Dette vil føre med seg at vi får en arrangørskatt som oppleves langt mer fair ute i o-bevegelsens utøvende ledd.
Arrangørene vil sitte igjen med større midler etter sine arrangementer, noe som igjen vil investeres i ny aktivitet. O-bevegelsen er sikret en positiv spiral og vi slipper også den negative psykologiske effekten vi finner i dagens skatteregime.
Norges Orienteringsforbund vil få reduserte inntekter som følge av dette.
På den ene siden vil noe bli fanget opp gjennom økt aktivitet og økt rekruttering, som igjen gir økt deltakelse i de løpene som er i kategorien avgiftspliktige.
På den annen side finnes det per i dag et univers av utgiftsposter i Norges Orienteringsforbund som en generalsekretær og et NOF-styre med letthet kan barbere dersom de ønsker å vise evner til å prioritere klokt!
Kommentar Geir Nilsen
Redaktør OPN.no
Den norske orienteringsidretten var i tiår etter tiår en skinnende solskinnshistorie, men utover 90-tallet begynte ting gradvis å gå i gal retning. OPN.no skal ikke dvele for mye ved helheten i dette i denne omgang, men fokusere litt rundt den svært skadelige arrangørskatten.
Helt grunnleggende for en beveglese som orienteringsidretten er at det skapes aktivitet. Det er små og store ildsjeler som sørger for denne aktiviteten blant annet gjennom å holde kurs for nybegynnere, lage tur-orientering eller arrangere løp.
Dersom man gjør sistnevnte, arrangerer løp, kommer takken fra Norges Orienteringsforbund i form av et skattekrav på formidable 30%. Kravet er ikke 30% av overskuddet, men tro det eller ei, 30% av startkontigenten.
Tenk deg da at du arrangerer et lite lokalt løp. Et av disse livsviktige arrangementene for å sikre at veien fra rekrutt-kurs til det å bli en ihuga o-løper med livslang interesse for vår kjære skogsidrett.
Vi anslår at løpet samler 60 deltakere og at disse i snitt betaler 100 kroner for å delta. Inntekten blir da 6.000,- kroner.
Sporenstreks kommer Bjørnar Valstad (generalsekretær i NOF) og Einar Tommelstad (NOF-president) sine lange skattearmer flyvende fra Ullevål Stadion for å grabbe til seg 30% av inntektene fra startkontigent.
Dermed forsvinner 1.800,- kroner som NOF bruker på storskjerm, Nordic Tour og andre pompøse og dessverre så langt resultatløse tiltak.
Arrangøren sitter igjen med 4.800,- kroner. Denne summen skal dekke kartkostnader, eventuelle premier, arrangementsmateriell og diverse andre kostnader som automatisk følger av det å arrangere et løp.
Veldig fort kommer vi ned på et nivå hvor arrangøren ikke bare sitter tomhendt igjen, men kanskje til og med må dekke arrangørskatten til NOF med oppsparte og/eller private midler. Skattenivået kan med andre ord fort være langt over 100%.
I en slik verden stopper ting fort opp, og dersom NOF mener alvor av at det er ønskelig med økt aktivitet ute i o-Norge må grep gjøres, og det fort!
Det mest hensiktsmessige hadde naturlig nok vært at Norges Orienteringsforbund fjernet arrangørskatten fullt og helt. For det er nå engang slik at verdier gjør mest nytte der de skapes.
En arrangør som opplever å sitte igjen med noen kroner for arrangørinnsatsen vil raskt få motivasjon til å investere midlene i ny aktivitet. Den positive spiralen er dermed sikret!
Men dersom det er slik at det først skal være en arrangørskatt, eller løpsavgift om man vil. Må man finne en modell som gjør at den ikke i for stor grad oppleves som usosial og at det ikke er slik som nå, at de minste arrangørene reelt sett er de som betaler mest i skatt.
Basert på dette bør én av følgende 2 modeller velges:
a) De 500 første deltakerne er avgiftsfrie. Fra deltaker nr. 501 betales det 20% av startkontigenten.
b) De 200 første deltakerne er avgiftsfrie. Fra deltaker nr. 201 betales det 10% av startkontigenten.
Ingen av modellene er helt optimale, men de er begge langt bedre enn dagens regime.
Dette vil føre med seg at vi får en arrangørskatt som oppleves langt mer fair ute i o-bevegelsens utøvende ledd.
Arrangørene vil sitte igjen med større midler etter sine arrangementer, noe som igjen vil investeres i ny aktivitet. O-bevegelsen er sikret en positiv spiral og vi slipper også den negative psykologiske effekten vi finner i dagens skatteregime.
Norges Orienteringsforbund vil få reduserte inntekter som følge av dette.
På den ene siden vil noe bli fanget opp gjennom økt aktivitet og økt rekruttering, som igjen gir økt deltakelse i de løpene som er i kategorien avgiftspliktige.
På den annen side finnes det per i dag et univers av utgiftsposter i Norges Orienteringsforbund som en generalsekretær og et NOF-styre med letthet kan barbere dersom de ønsker å vise evner til å prioritere klokt!
Kommentar Geir Nilsen
Redaktør OPN.no
Mulig relevante artikler
