Mange deltakere og stor kompetanse på helgens Kartmøte
- Vi kunne laget et idrettsanlegg, sa en av deltakerne da en skulle ut i «felt» under helgens Kartmøte.

Han siktet til at både kompetanse og bemanning var på plass til å få på plass et anstendig stykke arbeid med et O-kart.

Dette ble ikke realisert, men det var over 40 personer, samt aktivitet og entusiasme begge dager på Hønefoss. Både innendørs og, som nevnt, ute i felt.

Når en praktiserte med synfaringsplate og penner, og for enkelte med nymotens «tablets», fikk en prøve seg på to typer grunnlagskart. Ett konstruert på tradisjonelt vis av Roar Forbord og ett automatisk generert av Terje Mathisen, med bakgrunn i laserdata.

Denne metoden er brukt med suksess på kartene som skal benyttes under junior-VM på Rauland.

Etter at deltakerne prøvde karttegning på de to ulike grunnlagene var det utveksling av erfaring, oppsummering av første dags teori og feltarbeid, samt sosial kveld med felles middag.

Da programmet var rokert etter værforholdene ble det til at Håvard Tveite innledet andre dag med en epistel om generalisering.

- Alle o-løpere bør ha lest kartnormen, kom det da fra en av karene i salen.

Underforstått at en som o-løper bør være klar over hva som er av minstemål.

- Det blir en vurdering når en skal bruke o-kart til opplæring av barn og unge, kommenterte en annen, og eksemplifiserte ved at det er krevende pedagogisk når ikke alt som finnes i terrenget er med på kartet.

Barn vil ha klare svar, og da er gjerne ikke en situasjonsbestemt fremstilling av virkeligheten på ett o-kart så lett. Men det var stort engasjement og klare meninger.

- Jeg er tilhenger av å tilpasse seg litt når en tegner kart til opplæringsformål, var et innspill.

- Det gir feil grunnlag i innlæringen, og kan påvirke forståelsen i videre kartopplæring, kontret en annen.

Generelt var meningene mange, takhøyden store og diskusjonene konstruktive, krydret med konkrete eksempler fra synfaringshverdag ute i felt og anekdoter fra et langt liv med orienteringskart hos enkelte av deltakerne.

Og når det gjelder generalisering er det en bevisstgjøringsjobb å gjøre.

- For hjelpekurver er det dessverre alt for mange som ikke følger kartnormen, sa Tveite.

Han eksemplifiserte og var klar på at utstrakt bruk roter til kartbildet og vanskeliggjør orienteringen. Samtidig påpekte den tidligere storløperen at hjelpekurver bare må benyttes i tilfeller hvor essensiell informasjon om terrengformasjonene ikke kan vises med vanlige høydekurver.

- I Finland er dette et stort problem, bemerket en fra salen, og da han fortsatte fikk en belyst kjernen i dette problemet.

- Terrenget fremstilles som dobbelt så bratt som det i realiteten er.

For hovedpoenget hele veien er at en skal fremstille terrenget slik at o-løpere i fart får den informasjonen han har behov for i sin ferd mellom postene.

- Synfarer har en hverdag full av vurderinger, kom det beskrivende og oppsummerende fra bakerste benk.

Krevende arbeid, helt klart, men forbilledlig. Og vi skal være takknemlig for at vi har synfarere som begir seg ut i terrenget uansett vær for å gi orienteringsløpere anlegg til å bedrive den idretten vi er så glad i.

---

Fotnote lagt på av OPN.no
Feltarbeidet foregikk på Moesmoen, et interessant "gropterreng" i Jevnaker, hvor det for øvrig er planer om å bygge en ny trase av E16.