Jeg snakket med Ove Gunnar (Jacobsen), Stokke IL i fjor, for han er en gammal o- og karttegningskompis.

Ove Gunnar har gjort mye i klubben gjennom åra, nå er jeg ikke så engasjert lenger, sa Ove Gunnar.

Jeg lurte på dette med Midtsommerløpene som har tatt helt av.

Ove Gunnar sa at det var en innflytta ildsjel som var hjernen og drivkraften bak dette. Husker ikke hva han het.

Men det viser nok en gang at ildsjeler kan flytte fjell.

Om NOF ønsker framgang, ta vare på ildsjelene. Og svi dem ikke av med overdimensjonerte arrangøroppgaver.

For norsk orienterings skyld burde det vært strøket en del på den sentrale terminlista.

Men det er dødfødt å foreslå, fordi det ligger store penger i det, og at Tinget alltid er lojale mot styret og administrasjonen. Sitat H.H.

For det andre: Studerer en resultatene for løpene i Stokke, ser en at rekrutteringen er imponerende i middels store og små foreninger.

De sk. storklubbene/eliteklubbene er ikke like imponerende, om de har rekruttering er det i stor grad intern. Men de er gode, ikke minst fordi de har et forsprang på de som ikke har vokst opp i et o-miljø.

Men det er helt ufattelig hvor mange noen av de helt "perifere" klubbene klarer å få med.

De er kanskje ikke så gode, men kan det være der noe av hemmeligheten ligger?

Det er gammel lærdom at hvis noen blir for gode i et miljø, så mister ofte de nest beste interessen.

Husker at salige Ole G. Bråthen i Eidsvoll O-lag sa dette alt for 50 år siden, han hadde diskutert det med han vi siden kjenner som Mr. Raumar, Hans Larsen i Gjerdum.

Har også lest at enkelte klubber som satser mye på sprint, hevder at dette er genialt rekrutteringsmessig.

Etter det jeg kan konstatere har disse klubbene få medlemmer og nesten ikke rekruttering sammenlignet med naboklubber som driver bredt.

Orientering er å tusle inn i skauen og ikke eksponere seg nevneverdig, og nå er vi også så heldige at klassene 13-16 år vokser, de er over "kritisk masse" som min venn H.H. sier, da er det mange med og ingen blir sist i egentlig forstand.

I dag deg - i morgen jeg. Den gamle visa i orientering i moderne tappning.

Selv om en del av disse småklubbene ikke har så stor befolkningsmasse å ta av, får de med både relativt sett og absolutt sett, mange.

Kanskje er det ikke like stor konkurranse om oppmerksomheten på disse stedene som feks i Asker og Bærum hvor det flommer over av tilbud.

Jeg beklager nok en gang at NOF la ned komiteene, av dem også Bredde og Opplæringskomiteen og lagde en slags merkelig konsernmodell som umulig kan fungere.

Kommentar Hans L. Werp