La oss la årsakene ligge i bero, men kun raskt slå fast at Norges Orienteringsforbund ikke har innfridd overfor sine eiere, landets klubber og orienteringsløpere, med tanke på sitt innsalg av orienteringen til næringsliv og andre potensielle samarbeidsparter.

Med et sponsorlaug hvor 20-30 aktører deltar kan denne delen av inntektssiden raskt få vekst.

La oss forklare:
Én hovedsponsor som blar opp mange millioner er gunstig og hyggelig, men det betinger at NOF har et produkt de kan selge, samt at O-forbundet må være flinke til å levere varene overfor sin hovedsponsor.

Med fravær av begge forannevnte punkter, kan det være mere hensiktsmessig å satse på et sponsorlaug, hvor man legger den nedre terskelen såpass lavt som noen titusner per sponsor.

30 avtaler med et snitt på 35.000 gir vel millionen.

Fordelen med en rekke slike mindre avtaler er at antallet potensielle aktører er betydelig flere enn antallet snille onkler som er i stand til / ønsker å putte flere millioner per år i o-potten. Samtidig vet vi at mindre avtaler normalt vil føre med seg at NOF enklere vil kunne innfri forventningene til deltakerne i sponsorlauget.

Men selv for mindre deltakere i et eventuelt sponsorlaug vil det være viktig at de har tro på linja Orienteringsforbundet jobbet etter. Lysten til å støtte glitter og fjas, byråkrati, overdreven reisevirksomhet, feilslåtte retningsvalg, usosial avgiftspolitikk og arroganse er som oftest like fraværende hos deltakere i et sponsorlaug som hos en millionsponsor.