Om noen synes at publikums- og mediainteressen for orientering kunne vært større, så er fallet for skøytesporten langt mer dramatisk. Ingen er interessert, til tross for at mesterskapene sendes i timevis på TV, riktig nok på NRK 2.

Det kuriøse med mesterskapet for ti år siden var at hele mesterskapet ble tatt opp av NRK-TV, det hadde visst med avtaler mellom ISU (det internasjonale skøyteforbundet) og EBU å gjøre.

Ikke ett sekund ble sendt på NRK, muligens ble det sendt et glimt på nederlandsk TV, den senere olympiamesteren på 1500 meter, Mark Tuitert vant.

Det var selvsagt ikke mer enn en håndfull tilskuere, stort sett tilreisende slektninger til deltagerne.

Noen som kjenner igjen fenomenet?

Jeg kom i hvert fall i prat med et hyggelig svensk ektepar, de var fra Västergötland et sted, og der hadde de en 333 meters kunstfrossen bane.

Datteren deltok i mesterskapet, det var hennes siste år som junior, og hun var faktisk blant de bedre.

- Det blir spennende, neste år er hun senior, sa jeg.

- Nei, hon ska legga av nu, sa moren.

Og de fortalte at jenta hadde vært over alt, hun hadde konkurrert i Hamar, i Inzell, i Deventer, i Baselga de Pine, i Calgary, i Salt Lake, i Sapporo, ja, det var ikke noe sted hun ikke hadde vært.

Ferdigtävlat!

Historien er ikke enestående, vi som har levd med idretten litt for lenge har hørt mange av dem.

Og jeg tenker på den klassiske historien om Odelsgutten på Evenstad, den kostelige fortellingen av Hans Aanerud, i sin tid filmet med Harald Heide Steen jr. som den bortskjemte odelsgutten.

Den så vi alltid 17. mai på barndommens grendeskole, vi fikk nyttig påfyll av god moral den gangen, og den vesle tjukken som huserte med tjenestefolkene i foreldrenes fravær var et prakteksemplar av ufyselighet.

- Gir du meg hverdagslefse, irettesetter han en av tjenstejentene, nei, han skal ha ”hæljlefse”!

Nå skal ikke jeg dra sammenligningen for langt, men heller referere til min gode venn, olympiamesteren i kombinert, Tormod Knutsen som hjalp til under fjorårets norgesmesterskap på Romerike:

- Der var det mye kjekk ungdom, sa Tormod.

Ingen tvil om det, men samtidig spør jeg, blir det for mye ”hæljelefse”, og det for tidlig?

Når jeg ser måten det drives på i dag, kan jeg ikke la være å sammenligne med midten av 1990-tallet da vi her i distriktet fikk opp senere senior-VM-løpere som Ragnhild Myrvold, Ellen Moen og Marianne Andersen.

Miljøet var egentlig ikke så stort, men med mange slike miljøer rundt om i landet ble det fine startfelt i junior-NM fra LO-skolen i Sørmarka 1994 og Sandefjord 1995, dette kan dokumenteres.

Reisevirksomheten var ikke all verden, i Buskerud hadde vi en fin terminliste og de nevnte løperne konkurrerte for en stor del her og i en utvidet region mot Vestfold og Oslo.

Noen ungdomsstafett i forbindelse med Tiomila fantes gudskjelov ikke den gangen. Det var ikke sportslige ønsker som fikk ungdomsvarianten til å se dagens lys, det var økonomiske årsaker med fallende deltagelse i den egentlige Tiomila.

Jeg ser ikke det store poenget å stappe 13-14-åringer inn i en buss og kjøre dem 50-60 mil inni Sverige for å løpe noe som vanligvis er ganske dårlig sportslig.

Det hadde vært bedre om de hadde ventet et par år og deltatt i den egentlige Tiomila.

Egentlig begynner det der, slik jeg ser det, for oppover i aldersklassene blir det veldig mye ”dessert” og lite nyttig hverdagsmat i form av korte reiser, løp i gode terreng og med bra løyper.

I lokale løp er det knapt deltagelse i juniorklassene lenger.

Det topper seg med spissing mot junior-VM. Her legges det ned store ressurser.

Studerer vi resultatlistene fra senior-NM 3-4 år senere, er det få spor å finne etter denne massive satsingen. Det må være trøstesløst for de involverte.

Om de orker å fullføre hele junioralderen, kan dagens juniorer ha fått med seg 24 aldersbestemte mesterskap pluss at de antagelig har fire starter i senior-NM i stafett.

De som prøver seg i seniorklassen oppdager at rutinerte løpere de ikke trodde var all verden, er nettopp det.

I hvertfall gode nok til å slå ferske seniorer ganske lett. ”Je er mætt”, sa odelsgutten på Evenstad.

Jeg runder av med å sakse noen linjer fra en reflektert kamerat etter NM i Maridalen:

"NM-helga er fortsatt en av de viktigste arrangementene i o-Norge, selv om deltagelsen stadig blir mindre.

I hovedløpet har deltagelsen vært relativt stabil med snaut 500 deltagere i mange år, men deltagelsen i junior- og senior-NM blir stadig mindre. 100 deltagere i H16 er blitt til under 20 for årsklassene 19 og 20.

Jeg tror ikke storskjermprosjektet har gitt noen flere løpere eller tilskuere.

Problemet er etter min mening at det er blitt for mange viktige løp som gjør at de fleste går lei og slutter å løpe.

Antall NC-løp og NM bør reduseres og det må settes mer fokus på lokal aktivitet der prestasjonene ikke har fokus.

Orienteringsforbundet har over tid fokusert mer på eliteaktivitet og mindre på lokale aktiviteter som tross alt er det viktigste for at vi skal ha et miljø”.