Vi ble utfordret av 2 ting i forkant av Night Hawk - Da var det bare å si takk og amen, dette blir vi med på!

Entreprenørskapet er presset bort fra orienteringsidretten. Orienteringsklubbene sveiver heller i gang motbakkeløp, mosjonsløp, trappeløp, sykkelritt, skirenn og maratonstafetter, for å nevne noe, fremfor å bedrive med det aller viktigste de kan gjøre - videreutvikle skogens idrett.

"– Vi får håpe Night Hawk forsvinner fort, ble jeg fortalt".

"– For denne helgen skal det være yrende liv av små og store o-løp landet rundt, ble det lagt til".

OPN.no er enig i dette med yrende liv, men Night Hawk bør så absolutt leve videre, som en del av et mangfold.

Årsaken er opplagt, dagens eliteorientering gjemmer seg bort, dette for å trene til neste store begivenhet, som i eliteorienteringens øyne kun er 10Mila og Jukola. Resten av året ser vi dem knapt, med noen få unntak.

Night Hawk har derimot klart å presse seg inn som et arrangement også noen eliteløpere prioriterer, det burde vært mange flere, nå vibreres det i grenselandet, men vi får håpe det beste.

For det er ikke bare viktig at vi også her hjemme i Norge har noen samlende stafetter, det er også viktig at unge håpefulle får mulighet til å se sine forbilder på nært hold.

Slik sett er det også naturlig at Orienteringsforbundet på sentralt hold baker inn i sine kontrakter med utøverne at Night Hawk er en stafett som skal prioriteres.

Om vi konkret går inn på Night Hawk Ringerike som fant sted som en slags kombinert adjø til ferieløpene og en flott kick off av høstsesongen tidlig i august så er det liten tvil om at Eggemoen mellom Hønefoss og Jevnaker i skogsfylkene Buskerud og Oppland er en perfekt arena.

I all hovedsak er Eggemoen et feelgood-område. Selv de styggeste delene av terrenget er fortsatt fine, selv om vegetasjonen i plantefeltene noen steder er i overkant tett.

Feelgood er viktig om man skal få med seg bredden.

Feelgood behøver ikke bestandig å være i form av lettløpt område, det kan også være andre aspekter som danner go'-følelsen, som rammen rundt hele arrangementet, hvilket storstafetten Jukola i Finland er ekstra gode på. Selv de gangene Jukola går i "møkkaterreng" og/eller "møkkavær", så er det noe feelgood over det hele.

På Eggemoen var det feelgood i form av både godt vær og innbydende terreng.

– Altfor enkelt terreng, hevdet noen.

Var det ikke den flerfaldige verdensmesteren Øyvin Thon som hevdet at dersom man mente løypa var for lett så hadde man ikke løpt fort nok.

Det er altså bare å presse farten maksimalt, da blir det mere utfordrende, og vi så fra Night Hawk Ringerike 2017 at det ble tidstap, noen sekunder her og noen sekunder der selv blant de aller beste.

Og det er kanskje ikke så rart, for kilometertidene dro seg ned mot 4-tallet.

Det hører også med at Night Hawk som navnet tilsier har godt innslag av nattorientering. For de løypene som ble sendt opp i Vågårdsåsen for å plukke noen skjermer, så var det mere enn utfordrende nok.

Enkelte løyper måtte også en tur ned i de omfattende ravineformasjonene i Nærstadmarka. Har man rytmen på kartlesinga der så er det lekende lett, man bare surfer på høydekurvene, men også i det området kan sekunder og minutter renne i vei om "uhellet" er ute.

Fortsetter nedenfor kartbildet

Platået på Eggemoen har ravineterrenget i Nærstadmarka som en av sine naboer.

Innledningsvis nevner vi at årsaken til OPN.no-deltakelse i Night Hawk var at vi ble utfordret på 2 områder, det ene var dette med om vi i Norge skal ha en stafett som Night Hawk, ja det skal vi så absolutt.

Stor takk til Anders Tiltnes for entreprenørskapet som satte det hele i gang. Tiltnes må vel kunne sies å være landets eneste nyskaper innen o-bevegelsen under 50 år og også under 40, og kanskje kan hans resultater vekke andre unge o-entreprenører (selv om de sentrale skattene i seg selv virker motsatt vei).

Den andre årsaken var at arrangørklubben Ringerike OL trengte en mann som kunne ta én etappe for å få sydd sammen et lag. Den ene etappen ble til to, slik sett ble det både natt- og dagløping for OPN.no.

Bra vær, fine temperaturer, selvopplevd gjennom da både natt og dag, gode kart (foruten noen stier som hadde blitt veldig utydelige i "kartprinten" for enkelte etapper), artige og interessante løyper, en god og kompakt arena, godt terreng, o-camp kloss på samlingsplass, godt utvalg av mat i salgsteltet, en god og dyktig arrangørstab både fra Ringerike OL og IL Tyrving, en kyndig og behagelig speakertjeneste og mye mere.

På toppen av det hele så kunne man merke at alle forannevnte feelgood-aspekter også hadde et ekstra aspekt som lå over seg - En faktor X.

Forhåpentligvis har Night Hawk kommet for å bli, det har allerede blitt noen år på baken - Nå ligger arrangementet å vibrerer på et knekkpunkt. For det koster å levere på det nivået Night Hawk gjør i dag.

Night Hawk Ringerike ga et flott bidrag i den videre utviklingen for Night Hawk, men det er viktig at det hele holdes på feelgood-sporet og at man for alt i verden unngår en utvikling i retning "typisk norsk steinrøys".

Det både skal og må være behagelig å delta i Night Hawk, der må Jukola være forbildet, i så fall kan det som i år ble opplyst til å være 1.200 gjennomførte etapper øke videre!

** Dette er dommen for Night Hawk Ringerike 2017:

TERNINGKAST 6 - UTEN TVIL

* Resultater fra Night Hawk

Fotnote: Artikkelforfatter løp tidligere for den ene av de to arrangørklubbene av Night Hawk Ringerike 2017.