Torsdag 10. mai ble en stor stor festdag for orienteringen, nærmere 1000 løpere var samlet til dyst i tradisjonsrike Ormåsen.

Marit Økern Jensen, Anne Berit Eid, Brit Volden, Øyvin Thon, Eystein Weltzien og Svein S. Jacobsen var blant tidligere internasjonale storheter som var på Ormåsen Kristi Himmelfartsdag for å entre o-drakta. De herjet på 70- og 80-tallet.

Det samme var Kjetil Bjørlo som kapret edelt metall i verdensmesterskap på 90-tallet.

Anne Margrete Hausken Nordberg og hennes Anders var også der, de har vært blant de dominerende opp gjennom 2000-tallet.

Noen toppnavn nevnt, sikkert mange glemt, men de var ikke alene om postjakt i eikerskogene i sommervarmen i dag, så mange som 869 påmeldte opplyses det om på Eventor.

Nå er vi tilbake der hvor o-sporten skal være, store kretsløp reltativt tett på folkerike områder om våren/forsommeren skal ligge i spennet 500 til 1000 påmeldte.

At det er på Eiker og i Buskerud dette skjer er ikke tilfeldig.

Eiker Orienteringslag har hele veien vært tro mot tradisjonene, de tradisjonene som gjorde o-bevegelsen stor, det som her på OPN.no også har blitt kjent som Buskerudmodellen.

Ikke noe fiksfakseri og jåleri, gjerne samlingsplass midt ute i skogen, i lyngen, med et aggregat surrende i bakgrunnen og alltid edrulighet hva gjelder startkontingent.

80 kroner for de yngste, 150 for de over 17 år.

Kart, løyper og terreng alltid av ypperste klasse.

Det hele krydret med en smørblid arrangørstab, og en flittig arrangørstab, den hyggelige mannen som viste vei inn til parkeringen, han satt etterpå og delte ut strekktidslapper i målteltet, fortsatt like blid.

I eikerbygda er de ikke redde for å bære staur.

Denne nøkterne og arbeidssomme linja smitter over på deltakerne, det er altså ikke uten grunn at folk valfarter til Eikers løp, også i bobiler, år etter år, og at det for Eikerløpets vedkommende er piler som peker oppover, der andre arrangører har opplevd fallende trendlinjer.

Det eneste minuset er at der hvor Eikerløpet gikk i dag, der er det så fint og populært at det blir stadig flere boliger, noe som dessverre spiser av det flotte terrenget.

Men med boliger og innbyggere kommer det også økt infrastruktur, siste skudd på stammen ved Ormåsen er en ny butikk fra Rema, noe skog går tapt, men samtidig har dette bidratt til å gi større parkeringskapasitet.

Vi har nevnt en del store navn, flere av dem er høyt oppe i resultatlista den dag i dag.

Men om vi ser på dagens vinnere av de såkalte hovedklassene så er ikke de borte vekk de heller.

Bjørn Ekeberg vant H21 sine 9,1 km på tiden 51:32. Det gir en kilometertid på 5:38.

Med en temperatur som må ha beveget seg opp rundt de 25 utover dagen, og også noen seige klatrestrek i løpets sluttfase, så drister OPN.no seg til å slå fast at det er høy klasse på Ekebergs innsats, selv blant de som nå er ute og løper EM i Sveits er det løpere som ville kommet til kort.

De to neste på lista er Torgeir Nørbech og Jo Forseth Indgaard. De var henholdsvis 6 og 45 sekunder bak vinneren.

Hele topptrioen løp også Kløftefossløpet sist søndag og i alle fall en av de nevnte er påmeldt til Nydalten kommende lørdag.

Eliteløperne er igjen i ferd med å bli fast inventar på norske orienteringsløp, lite gleder realistene blant oss mere enn nettopp dette.

Hos damene leverte Marte Narum et nytt godt løp. Sist helg ble det 2. plass i Kløftefossløpet, i dag seier på Eiker, 7 kilometer, sluttid på 50:01 og en km-tid på 7:08.

Ida Tiltnes og Celine Renard kom på de to neste plassene, men de hadde noen minutter opp til kvinnen i front.

Som tidligere nevnt, terningkast handler om også å finne feil. Dette med 2 minutters startintervall har vi påpekt før, OPN.no mener at det ikke er nødvendig på kretsløp. Nivået er så ulikt.

Jeg kan love dere at når unge Sander Arntzen tidlig i løpet eller veteranen Anders Nordberg et langt stykke ut i løpet passerte OPN.no's redaktør så var det møter med to ulike idretter.

De driver toppidrett på seriøst nivå, OPN-redaktøren driver med trim og turorientering på tid.

Men vi deltar i de samme løp (slik gjøres sporten stor og slagkraftig og det blir arrangørøkonomi i det for dyktige arrangørkorps), noen ganger løper vi også i de samme klasser, men vi er verken til nytte eller i veien for hverandre, så spredning på 2 minutter er bare en akademisk greie som likeså godt kan droppes. Og igjen, som nevnt etter Kløftefossløpet, dette handler om at vi også ønsker å få med oss de som ikke ønsker å sette av hele dagen til å delta i et o-løp og det gjør også dette med samkjøring enklere, og samkjøring blir fremover bare mere og mere naturlig både av økonomiske årsaker, men også gjennom en større bevisthet på miljøaspektet (spesielt for de i pressområder).

En hyggelig gest var også det at det var drikkepost underveis, om det ikke er foretatt endringer så er vel fortsatt regelen slik at det skal være vinnertid over 60 minutter for at drikke skal være en del av tilbudet underveis i løpet.

Men drikkeposten var plassert et sted hvor svært mange klasser hadde veien forbi, og med dagens sommervarmen forsvant drikken da fort, om mannen med kannene hadde drikke nok til å holde gjennom hele dagen for løperne i de lengst klassene er vel derfor en smule usikkert.

Uansett, det er egentlig ikke noe å trekke Eikerløpet 2018 og dets arrangører for, tvert i mot, de skal ha stor honnør for å ha vært trofaste mot sportens egenart gjennom noen tiår hvor den lille skrikende minoritet har ropt ut om at "nye tider krever nye løsninger", mens den store tause majoritet i det stille har humret for seg selv og ristet på hodet.

La oss for guds skyld ikke la de ultranaive rote det til igjen, men la modellen fra storhetstida og gullalderen bli den førende nå i noen tiår fremover, da har vi igjen klart å gjennskape mye av de tapte skanser.

For på Eikerløpet yret det også i år av liv både av gamle stjerner og det som forhåpentligvis også blir morgendagens helter, morgendagens arrangører og morgendagens o-mosjonister - Vi trenger alle!

** Dette er dommen for EIKERLØPET 2018:

TERNINGKAST 6 - UTEN TVIL

* Resultater fra Eikerløpet