– Her har det ikke vært orienteringsløp på 49 år. Da hadde Grorud IL et kart her. Det var en entusiastisk veteran som opplyste dette til OPN.no's testløper under Finn Skedsmos minneløp, et av helgens grasrotarrangementer.

Selv startet OPN.no's testløper sin postjakt innenfor konkurranseorienteringen tilbake i 1976, i forkant av dette hadde det også vært noen år med turorientering.

Det var på Oslos østkant det hele startet, Groruddalen og Lillomarkas skoger. Veien opp til Romeriksåsen var ikke veldig lang, så noen løp ble det også der, men det var i åsens mere sydlige deler.

Finn Skedsmos minneløp 2017 gikk derimot langt nord på Romeriksåsen, nærmere bestemt ved Sølvtjern, 473 meter over havet.

Ett sted i skogen
Vi ble geleidet opp fra E16 ved Brovoll, innover på åsen, langt innover, i retning Råsjøen.

På vei mot samlingsplass gikk tankene i retning av Buskerudmodellen, selv om det var opplandsklubben Hadeland Orienteringslag som hadde regien denne dagen.

Men Hadeland O-lag har ved mange anledninger, også de siste årene, vist at Buskerudmodellen har god grobunn også andre steder enn i nettopp Buskerud.

Strengt tatt kunne Buskerudmodellen like gjerne vært omtalt som grunnfjellmetoden, for det er det det hele handler om.

Klubber og miljøer, uansett hvor i Norge de holder til, som viser at de ikke lot seg lokke ut på den tynne isen sentrale krefter dro sporten ut på noen tiår, og som totalt krasjlandet rundt 2010-2011.

Etter den tid har Buskerudmodellen, eller grunnfjellmetoden, tatt tilbake skogens idrett, sakte men sikkert.

Slik var det også nå på Finn Skedsmos minneløp.

Parkering var langs en skogsbilvei, langt til skogs.

Samlingsplass, den var rett og slett bare "ett sted i skogen", slik entusiaster setter pris på.

Lukt av bål og vennlighet
Arrangørkorpset gjorde det ekstra hjemmekoselig i høstværet med bål og et varmt velkommensmil.

Klokka 12 var det fellesstart for alle løypelengder, noen løp rundt 5 km, for andre var det 7, noen skulle ut på 9 og det lengste alternativet målte 11,9 kilometer.

Med utgangspunkt i at dagen var satt av til å teste Finn Skedsmos minneløp ble sistnevnte valgt for OPN.no, det fikk ta den tida som måtte til.

Før løperne ble sendt til skogs holdt løypeleggeren et mini-innlegg om hvem Finn Skedsmo var og hvorfor det hadde blitt et minneløp.

Kort oppsummert var dette en mann som hadde satt spor etter seg og som var verdt å hedre på beste vis, med et eget orienteringsløp.

Grovkupert
Terrenget var grovkupert, kartet var egentlig også av den grove typen, men det trenger ikke å være negativt det, for det var ikke nevneverdig mange detaljer vi følte vi savnet, kanskje egentlig ingen.

Disse formasjonene vi finner nord på Romeriksåsen og videre nordover mot Lygna, på andre siden av E16, er ikke veldig rike på detaljer og formasjoner.

Kurvebildet er egentlig ganske rundt og mykt.

Såpass fattig på detaljer er det, at det i PM var opplyst at en del steiner under minstemålet var tatt inn i kartet.

Dette ga noen ekstra sorte prikker og mulige postdetaljer, grønnfarge var det derimot spart på.

Mange karttegnere ville nok fargelagt mer eller mindre hele kartbildet med lysegrønt. For skogen var ganske så tett.

Men med erfaring i ryggraden så konkluderer man raskt med at her har det vært en karttegner som ikke er så ivrig på å bruke grønt, tar høyde for det i resten av løpet og gleder seg da samtidig med at mindre grønt på kartet og med runde og fine formasjoner, så får kartet betydelig større lesbarhet, ikke minst for eldre øyne, noe som er veldig verdifullt i seg selv, og tross alt så er det til posten man skal, så da er det jo bare å "gunne på".

Fortsetter nedenfor kartbildene
H17-20, H21 og H40 hadde 2 deler
Del 1 - 4,8 km

KLIKK FOR STORT KARTBILDE

Del 2 - 7,1 km

KLIKK FOR STORT KARTBILDE

Høye kneløft
Det ble mange høye kneløft og myrene var våte og tunge. Kreftene suges ut av kroppen.

På en slik dag skulle man ønske at man het Olav Lundanes og bare kunne flyge oppe på terrenget, fremfor å løpe nede i terrenget.

Men nærmere 2 timer etter at startskuddet smalt ble målstreken krysset.

Og det er på slike dager, etter slike løp, man forstår hvor heldig man er og hvor prisverdig det er at grunnfjellmetoden "sto han av".

Etter målgang lå kartet fra første runden og ventet i en ryddig bunke, det samme gjorde gratis kaker og kaffe, og jammen var det ikke et velfylt premiebord der også.

Man gjør seg noen refleksjoner
På veien hjemover til Buskerud var det noen tanker som sikkert ikke bare slo OPN.no's testløper, men også mange andre.

Like før start sa nemlig en annen veteran til OPN.no's mann som følger;

– Her har det ikke vært orienteringsløp på 49 år. Da hadde Grorud IL et kart her.

Nå fikk vi da altså oppleve at noen entusiaster, kanskje fra den siste generasjonen som inneholder nettopp entusiaster og ildsjeler i rikt monn, hadde ordnet til med kart i det vi kan betrakte som jomfruelig terreng og orienteringsløp med fine løyper langt til skogs.

Og samtidig har altså skogens idrett et tilbakelent sentralledd som er så til de grader preget av smålighet at de raner slike småløp og grunnfjellarrangementer for 30 % av inntektene i rå arrangørskatt.

Det er så smålig at det er nesten ikke til å tro. Kunne ikke heller sentralleddet jobbet på fremoverlent vis med å skaffe friske midler inn til o-idretten (og hvor er O-Tinget oppe i alt dette, sover de også)??

Men verken den kyniske og svært usosiale og usolidariske arrangørskatten eller gråværet som lå over Romerriksåsen lørdag 23. september 2017 klarte å stoppe den tydelige idrettsgleden blant dyktige arrangører i Hadeland Orienteringslag og tett på 100 glade orienteringsløpere i alle aldre.

** Dette er dommen for Finn Skedsmos Minneløp 2017:

TERNINGKAST 6 - UTEN TVIL

* Resultater fra Finn Skedsmos Minneløp