Skogens idrett har definitivt forlatt blindsporperioden med glitter og fjass, asfalt og betong. Vi får stadig bekreftet dette, ikke minst under Drammensløpet nylig, hvor samlingsplass var dratt godt inn på skau'n og løperne fikk servert en av Drammensmarkas indrefileter.

Melodien er slik som den var under fremveksten av storhetstida og gullalderen i norsk orientering;

- Hvilket terreng kan vi tilby for å gi deltakerne en optimal orienteringsopplevelse.

Omtrent slik lød melodien.

Buskerudmodellen lot seg vel egentlig aldri lokke inn i den feilslåtte linja som ble etterstrebet av et svært lite miljø, men dessverre sittende i noen fremskutte posisjoner i og rundt forbundskontoret i hovedstaden og noen ytterst få eliteklubber.

Men har vært tro mot melodien hvor både tekst og melodi bærer bud om "optimal orienteringsopplevelse".

Dette handler naturlig nok om egenart. Orientering er en tøff idrett, da gjør det ikke noe om også samlingsplassen og veien frem til denne også er litt tøff og utfordrende.

Slik den var under Drammensløpet tidligere i september.

En skogsbilvei bratt som pokker tok oss oppover og oppover og innover og innover i Drammensmarka.

Vel fremme var det samlingsplass midt ute i blåbærlyngen.

Og det er da man skjønner at det venter nok en fin orienteringsopplevelse fra start til mål.

OPN.no's representant hadde tinget på en plass i H17-feltet, hvilket er en meget smart løsning for små og mellomstore løp (hvilket i praksis betyr brorparten av alle norske orienteringsløp anno 2017.

H17 favner både junior og seniorklasser, samt de veteraner som tilsynelatende fortsatt jakter etter sin tapte ungdom.

Og det er faktisk en del veteraner som benytter anledningen til å løpe H17 eller H21.

Sikkert ulike årsaker til dette, men en lenger løype betyr ofte at man kommer inn i andre deler av terrenget enn hva veteranklassen tilbyr, man får større trimutbytte av en litt lenger løype og man får målt seg mot ungdommen, for å nevne noen fordeller.

Også i Drammensløpet ble det derfor en miks av juniorer, seniorer og veteraner i en herlig blanding blant klassens 19 løpere.

Totalt deltok 317 stykker i Drammensløpet 2017 i regi av IF Sturla.

H17 hadde 7,1 km - Dette kunne gjerne vært et par kilometer lenger, men siden klassen også dekket opp junior så var dette kanskje greit nok, ikke minst siden Drammensløpet var presset inn mellom KM-helgen og NM-uka.

Kartet gir et godt og representativt inntrykk av terrenget.

Myren var våte og tunge og lyngen, både blåbærris og røsslyng, var av typen som kiler under armene for de som ikke er like høyreiste som andre.

Så det gjelder å jobbe både mentalt og fysisk for å holde trøkket oppe.

Sikten er stort sett god til veldig god og bunnen jevnt over ren og fin, men som sagt tung med våte myrer og den høye lyngen.

Det er bare å gunne på, samtidig er terrenget slik at dersom du slurver litt med retningen og/eller det å ta med seg sikre holdepunkter og/eller er for uvørn inn mot postene, da blir man strafett, ikke nødvendigvis med så mye, men 10 sekunder her og 25 til 40 sekunder der, det betyr at man får en pris å betale.

I noen løp ser vi en voldsom prosentandel med disk og brutt, spesielt gjelder dette sirkussprinter hvor diskfellene er mange.

I Drammensløpets resultatliste finner vi kun 1 løper med status "Brutt" og 10 som er flagget med "Diskvalifisert".

Dette betyr at 306 av 317 løpere kunne smile ekstra på veien hjem, mens det trolig også blant de 11 som var "uplassert" også var glade stunder både før, under og etter løpet.

For Drammensløpet viser at grasrota har evnet å ta vare på samt videreforedle grunnverdiene innen skogens idrett - nevnes kan blant annet dette med selvvalgt vei i ukjent terreng.

** Dette er dommen for Drammensløpet 2017:

TERNINGKAST 6 - UTEN TVIL

Interessante lenker
* Resultater fra Drammensløpet
* H17-løypa som OPN.no testet, her i Livelox