Snart møtes o-klubbene til ny kompetansehelg, og de har mye å lære av hverandre. Her er seminarene:

1.«Orientering - lavterskeltilbud for alle»

2.«Rekruttere, beholde og utvikle barn og ungdom»

3.«Flere og bedre jenter i Norsk Orientering»

Men hvordan skal man nå noen av disse målene uten å fokusere på åpne, lokale løp – der man også kan prøve seg uten å være klubbmedlem – OG uten å fokusere på tilstedeværelse av lokale klubber?

Kommentar til punkt 1:

Orientering er IKKE et lavterskeltilbud for alle. Avgiftssystemet gjør det økonomisk helt håpløst å invitere løpere utenfor egen klubb til hverdagsløp, bortsett fra i noen distrikter hvor man har meldt seg helt ut av Eventor – og bare inviterer gjennom egne websider. Den åpne lavterskelaktiviteten blir helst arrangert under hatten til bedriftsorientering.

(Hvor Flex-o-løpet befinner seg i denne diskusjonen er helt uinteressant da dette bare er et midlertidig forsøk på å smøre noen arrangører som ellers kunne begynt å studere avgiftsreglene litt for nøyaktig.)

Kommentar til punkt 2:

I store spesialklubber kan det gi mening å beholde barn og ungdom, altså barna til tidligere o-løpere og deres nære venner. Alle andre steder handler det om å bygge miljøer fra start, og da trenger vi trenger klubber og nære løp. Statistikken viser tydelig at det er liten garanti for at småbarn fortsetter inn i konkurransesporten. Jeg kan derfor ikke se for meg at rekrutteringen av eldre barn/sideveisrekruttering kan foregå UTEN faste, åpne treningsløp som NOFs fut holder labbene unna. Sporten må være synlig for å bli oppdaget av nærmiljøet. Arrangørene må være kreative og inspirerte for å lokke barn over fra turorientering. En gryende optimist kan finne på å starte en o-klubb/avdelingen, men når femtilappene i bøtta skal inn til Ullevål, forsvinner lysten.

Kommentar til punkt 3:

Flere og bedre jenter…tja, er ikke o-sporten ganske populær blant yngre jenter, og det er vel få klubber som teller verdensmestre? For få år siden gjorde NIF en stor undersøkelse om hvorfor ungdom sluttet med idrett, og svaret var overraskende. Det var få som sluttet, men det var mange som mistet tilbudet. Tilbud kan vi forstå som aktivitet på riktig nivå. Enten ble resten av miljøet for proft, eller for slapt, eller den unge idrettsutøveren flyttet til et sted uten det tilbudet de forlot. Jeg tipper at mange ville beholdt orientering som sin treningsvane hvis det var åpne mosjonstilbud ved deres nye bosted, også når de ikke bor ved en teknisk fagskole.

Min konklusjon: Alle grep som kommer fra sentralt hold som demotiverer lokal virksomhet bør derfor være det første og eneste temaet på dette seminaret.

Legitim diskusjon?

Helt konkret gjelder dette Nærløpsavgiften, som utvilsomt er den største tabben i norsk orienterings historie. Den er dypt urettferdig, slår hardt ut mot de minste, og hemmer all den utvikling NOF etterlyser i sine festtaler. Det paradoksale er at NOF selv har etterlyst et gjennomdiskutert forslag, som skrevet i referatet fra Tinget i 2014:

«Forbundsstyret mener det er helt legitimt å diskutere løps- og tur-o avgifter, men sa at det er vanskelig å vurdere forslagene når de kommer som "benkforslag" på Tinget uten at det foreligger noen beregninger av konsekvensene eller hvordan en skal dekke inn inntektstapet.»

Merk bruken av ordet legitimt, det er faktisk LOV å diskutere avgiften. Så rause er de inne på forbundskontoret. Men der stopper det. NOF driver et konsekvent hemmelighold av egne tall om hvem som betaler inn avgift, og for hva? Det betyr at det er helt umulig for noen andre enn byråkratiet selv å utføre «noen beregninger av konsekvensene». Klubbene er altså i realiteten helt avstengt fra å delta i den viktigste debatten, og da gjenstår det bare å utveksle snuskekompetanse.

Trosser og omgår reglene

Etter at løpsavgiften dekket ALLE løp fra 2012 har det utviklet seg mye god kompetanse i klubbene for å omgå disse reglene. NOF har hentet inn noen sårt tiltrengte midler, men med store kostnader – kanskje uopprettelige?  Var det meningen at alle store klubber skulle erstatte startkontingent i nærløp med høy treningsavgift, slik at storklubbenes løpere forsvant fra de avgiftsbelagte nærløpene – for i stedet å delta i interne klubbløp? Var det meningen at stadig flere klubber skulle søke under paraplyen til bedriftsorientering når de arrangerte løp? (Noen av de største nærløpene i Norge er i dag bedrifts-o-løp, faktisk også arrangert av o-klubbene). Var det meningen at flere klubber skulle bruke sin kreativitet på å utvikle løpskonsepter som vrir seg under radaren, f.eks. ved å dele løpet i to, eller innføre ublu parkeringsavgifter? Noen klubber har også tolket reglene slik at det er bruken av Eventor de betaler for – og på klubbenes nettsider kan vi finne løp som helt åpenlyst trosser avgiftsreglene. Dessuten: Var det meningen at klubbene heller skulle plukke søppel eller drive dugnad for andre idretter, når de trengte penger?

Snuskeløpet

NTNU stiller som vanlig i en særklasse, men gjør det i full åpenhet - og det ene løpet heter da også Snuskeløpet. Praksisen fortsetter med å kreve inn 140 kr til kart, plast og tusj UTENOM startkontingenten. Slik unndrar klubben elegant hele 12 000 i løpsavgift med den syltynne begrunnelsen at dette utstyret kan brukes om igjen etter flere mil i myra.

Til opplysning: Jeg har huset fullt av kart fra diverse nærløp i Oslo som jeg gjerne gjenbruker. Jeg synes faktisk det er litt moro å tegne inn løypa selv, slik var det da jeg begynte å løpe orientering – og denne praksisen gir bare gode minner. NTNU har derfor en ide som andre klubber kan lære av. Men å arrangere nok en kompetansehelg uten å ta tak i det viktigste – det er skvalder, det er å kaste bort folks tid.

Kommentar av Knut-Anders Løken