Som journalist fulgte jeg midt på 1980-tallet omorganiseringen av norsk idrett.

Idrettsnorge besto før omorganiseringen av et lappeteppe av særkretser som ikke alltid fulgte idrettsgrensene.

- Vi må få vekk ”kjøkkenbenk-kretsene” sa daværende idrettspresident Hans B. Skaset da Buskerud Idrettskrets flyttet til Hokksund i 1986.

Med ”kjøkkenbenkkretser” mente han antagelig særkretser som Modum & Omegn Skikrets og Hallingdals Skikrets.

Sikkert også ganske velfungerende o-kretser som lille Glåmdal O-krets og Romerike O-krets.

Øvre Buskerud og Nedre Buskerud O-krets ble til en – Buskerud O-krets.

- Hensikten, sa Skaset, var at opprydding i kretsgrensene måtte til for at pengene fra Staten skulle kunne risle nedover i systemet, helt ned til dit aktivitet blir skapt, på klubbnivå.

Klubbene skulle bade i penger, gruv ikke for det, som det står hos Hamsun.

Nå går det ikke alltid slik man tenker eller ønsker.

For å ta et eksempel.

14. juli i år arrangerte Tormod Skilag o-løp i Heidalsviku på Melingen, et område på grensa mellom Vågå og Sel kommuner.

De hadde god hjelp av undertegnede, les arrangørklubben Viul OK.

Det ble det største løpet i Heidalsviku i 2015. Startkontingent for voksne, 70 kroner. For barn – 30 kroner.

Brutto inntekt, 7500 kroner. Løpsavgift til Norges Orienteringsforbund – 2500 kroner.

Med andre ord, pengeflyten i norsk idrett har ikke akkurat utviklet seg slik Skaset sa den skulle bli.

Hva som har gått galt på veien overlater jeg til andre å bedømme.

For ordens skyld. I fjor søkte Tormod Skilag og Viul OK forbundet om dispensasjon fra løpsavgiftreglene.

Her heter det altså at tas det startkontingent mer enn 30 kr, så skal det betales 30 prosent i løpsavgift.

Vi søkte om å få ta den uhyrlige sum kr.50. Et greit beløp å håndtere.

Avslag. Men Viul ble berømmet for utmerket innsats for o-sporten, vi ble tilbudt 20 000 for vår innsats.

Etter intern diskusjon lot vi oss kjøpe. For øvrig meget motvilling.

I år gikk vi altså opp fra 30 – ingen løpsavgift – til 70 – 21 kroner i løpsavgift. Jamen, dere kunne tatt mer, for eksempel 100 vil noen si.

Hvorfor det, og 33 kroner til forbundet, ærlig talt – er det min – eller vår sak å holde i gang et forbund som for lengst har sluttet å bry seg om distriktene, utkantene?

Nei, det synes ikke Hans Werp.

Man gjør jo dette fordi det er morsomt – men til et visst punkt.

”Det fins ei grense sjøl om skigar’n har dotti ned”, sa Håkon Brusveen til meg under frokost på ski-NM for mange år siden.

Disse småløpene – som på mange måter er sjelen i norsk o-idrett, bærer seg jo ikke.

De er langt under smertegrensa, deltagelsen er for liten. Men for å holde i gang det sentrale systemet må det altså støvsuges etter småpenger.

Denne debatten har gått og gått på OPN, og mange er sikkert lei den.

”Ja, men så slutt å arrangere da”, sier de.

Og det er vel akkurat det vi gjør. Ingen bidrag fra oss på den offisielle terminlista i 2016.

Man blir lei, for systemet er så meningsløst. Demotiverende rett og slett.

De pengene som Hans B. snakket om, de kommer fra Staten de.

Men de stopper lenge før de kommer ned på lagsplanet, stort sett.

Og kjenner jeg Skaset rett, har han nok sterke meninger om den utviklingen som har skjedd.

Jeg tror ikke det var slik han så det for seg.

Og hva var egentlig galt med de små og nære kretsene, de som Skaset snakket så foraktelig om?

Ja, de fungerte de. For meg er det et tankekors. Modum & Omegn Skikrets fikk fram utøvere som Tor Håkon og Geir Holte, Ole Bremseth og Ole Gunnar Fidjestøl.

I Hallingdal krydde det av skiløpere med Pål Gunnar Mikkelsplass, Martin Hole og mange andre i spissen.

Buskerud Skikrets har aldri vært i nærheten av å få til noe slikt. De holdt til og med på å gå konkurs.

Jeg tror o-idretten ganske enkelt må tilbake dit, til mindre og mer nære enheter. Ellers forsvinner vi – langsomt. Dessverre.

* Les også: Skildring og se bilder fra arrangørene