På tampen av fjoråret ga Olav Lundanes, i et intervju med nettstedet World of O.com, uttrykk for et syn i retning av at Norges Orienteringsforbund er en pådriver i forhold til å radere langdistansen fra programmet.

Nærmest umiddelbart sveivet forbundet i gang sitt propagandamaskineri og gikk til motangrep på Lundanes' uttalelser.

Dette skjedde først i et intervju med generalsekretær Bjørnar Valstad. I dette intervjuet ble Olav Lundanes, etter hva OPN.no erfarer, ikke gitt anledning til å forklare sin uttalelse.

Noe senere kom forbundet i sin iver etter å fremheve eget synspunkt med en ny artikkel hvor den administrative ledelsen i forbundet igjen ble intervjuet av sin egen hus-journalist. I tillegg ble det presentert en oversikt som viste at Lundanes angivelig tok feil.

Det hele var så kontroversielt at O-forbundet selv innså skivebommen og relativt raskt fjernet artikkelen.

Men nå er det altså i gang igjen.

I denne runden er det det internasjonale orienteringsforbundet IOF som skal "bringes til klarsyn". På Orientering.no, en av verdens mest ressurssterke O-nasjoner sin hjemmeside, kom følgende fra forbundets generalsekretær sist lørdag.

- Konkurranseprogrammet er selvsagt spennende for utøverne som får mange spennende terreng og reiser. Det er også flott av New Zealand tar på seg et så tungt løft som en verdenscupkonkurranse er. Men at IOF velger å legge så mange kostbare reiser inn i en og samme sesong utarmer nasjonene økonomisk og marginaliserer muligheten for å kvalitetssikre eller utvikle orienteringsidretten. Det er nettopp slike mer eller mindre tilfeldige løsninger som slår beina under en kontinuerlig utvikling og muligheten til å bli en Olympisk idrett, sier Generalsekretær Bjørnar Valstad.

Videre uttaler generalsekretæren som følger;

- Koblingen er kanskje ikke så lett å se. Men jeg vil hevde at det er direkte naivt å tro at orientering kan bli en Olympisk idrett uten å ha høykvalitets TV-produksjoner fra det viktigste mesterskapet, VM. Norge får fortsatt mye ros for investeringene som ble gjort i Trondheim. Og det bekreftes av flere nasjoner at VM i orientering nå er å se på som et godt TV produkt dersom kvaliteten opprettholdes. Det vil derfor være en katastrofe om arbeidet ikke videreføres på de kommende mesterskapene. Så lenge IOF ikke bidrar i finansiering av TV produksjoner må arrangørnasjonene alene ta hele den økonomiske risikoen. Konkurranseprogrammet for 2013 er så kostbart at ingen vil ha muligheter til å gjøre noe ekstraordinært i 2013 eller året før eller etter. Selv de største orienteringsnasjonene fratas muligheten til å bidra i utviklingen av orientering som TV idrett.

Les originalsaken "Omdiskutert sesong i 2013" hos Orientering.no

For å innlede fortsettelsen av denne kommentaren med Valstads egne ord; Koblingen er kanskje ikke så lett å se. Men det at Norges Orienteringsforbunds øverste administrative leder på forbundets egen hjemmeside mer eller mindre direkte omtaler de som beslutter på vegne av IOF som naive, lite klarsynte, at de gjennomfører tilfeldige løsninger, at de slår beina under en kontinuerlig utvikling og muligheten for å bli en Olympisk idrett, at de tar beslutninger som vil være en katastrofe og at IOF fratar selv de største O-nasjonene muligheten til å utvikle orientering som TV-idrett, er veldig grov skyts og direkte skadelig for idrettsdemokratiet.

Man skulle tro Norges Orienteringsforbund hadde kanaler og arenaer hvor generalsekretærens frustrasjon kan bringes til torgs både internt i NOF og i forhold til IOF, fremfor å bruke eget mikrofonstativ for å angripe meningsmotstandere på Internett.

Det er vel og slik at de som bidrar i IOF ikke akkurat får veldig mye betalt for arbeidet som gjøres. Også i et slikt perspektiv er det spesielt at en ressurssterk medlemsnasjon som Norge bruker egne ansatte, ikke bare til å angripe IOF, men også henge ut denne verdensomspennende organisasjonen i den offentlige gapestokken Internett tross alt er.

Vi har forresten også tidligere sett tendenser til at de som mener noe som ikke harmonerer med den norske forbundsadministrasjonens måte å tenke på nærmest blir stemplet som gammelmodige, bakstreverske, og lite visjonære.

Samtidig er det ikke lenge siden Orientering.no selv hyllet sin egen administrative leder som innovativ og nytenkende. Bakgrunnen var utviklingen av nye nettsider med mulighet for web-TV og video. Dette er noe som har vært "standard hyllevare" i nettverden i en lang årrekke.

Tilbedelse av egne ledere, egen organisasjon og eget tankegods, samt nedsabling av meningsmotstandere, er noe vi gjerne forbinder med regimer vi ikke alltid er like begiestret over å bli sammenlignet med.

Om vi for eksempel parallellforskyver den siste tids feilskjær på Orientering.no over til O-tinget vil det være lite sannsynlig at noen i et idémessig perspektiv vil våge å utfordre forbundsadministrasjonens tanker, for det er neppe mange tillitsvalgte ute på grasrota som vil like å bli hengt ut på forbundets eget nettsted etter å ha opponert mot "gutta som forvalter fasiten".

Ukulturen vi har sett på Orientering.no i det siste, hvor forbundets ansatte nærmest trakasserer meningsmotstandere i det offentlige rom og samtidig hyller sine egne tanker og prestasjoner, er en meget farlig vei å følge for en organisasjon som Norges Orienteringsforbund.

Denne ukulturen må det norske forbundsstyret sporenstreks sette en stopper for, med mindre styret selv ønsker å undergrave idrettsdemokratiet og samtidig nedbygge grasrotas motivasjon for å yte en innsats!

Kommentar av Geir Nilsen
Redaktør OPN.no