Jeg mener å huske det var Morten Stenberg fra Hamar Arbeiderblad (nå i TV-sporten), jeg for Fremtiden og Eirik Eriksen (tilskuer) som møttes i Ryenkrysset tidlig om morgenen lørdag den 3. september 1988.

Det gikk radig nedover E-6, Svinesund, Gøteborg og vi var framme i god tid på arenaen i Spenshult.

En del husker jeg selvsagt fra 24 år tilbake, men det er også bra å kunne støtte seg til Skogssport. For første gang var Nordisk åpent, løpere fra 19 (!) nasjoner deltok. Bare Sovjet manglet, de hadde deltatt i VM i Frankrike året før og var på vei inn i o-familien.

Muren falt altså året etter og gjorde o-familien enda større i antall, med de baltiske stater og flere andre gamle østblokkland som egne land. Budsjettet for mesterskapet var på 1 million svenske kroner, men det innbefattet kartene.

Skogssport støtter det jeg mener å huske, det var mye folk der, og det uten at det var publikumsløp. Arrangørene hadde vært flinke til å markedsføre mesterskapet.

Litt overskyet vær på lørdagen da individuelt ble avviklet mens det regnet dagen etter. Vi kjørte hjem lørdag ettermiddag. Redaksjonen og vakt ventet utpå søndag!

Medieinteressen var også stor, 100 presse/mediafolk var akkrediterte, mange fra Norge. Slik var det den gangen, redaksjonene hadde penger og "blårussen" hadde ennå ikke inntatt avishusene. Dessuten var svært mange distrikter representert i den norske troppen, samlingen i noen få klubber slik som i dag, hadde ikke kommet så langt. Dermed var den lokale interessen stor.

Startfeltene var skarpskodde. En epoke var på vei mot sin slutt, for Norges del hadde Tore Sagvolden lagt opp etter 1987 - sesongen og offisielt var 1988 siste sesongen også for Brit Volden og Øyvin Thon. Øyvin holdt ikke helt ord, han tok 1989 halvveis med seg og fikk et VM-gull i stafett på overtid. Løypene med den kjente Carl-Henry Andersson som kontrollør fikk mye anerkjennelese "selv om nordmennene hadde ventet seg mer veivalg" ifølge Skogssport.

Det var ventet at kampen om NOC-tittelen ville stå mellom Jørgen Mårtensson og Øyvin Thon, for dette ar den eneste tittelen Øyvin manglet. Han endte på 7. plass mens Jørgen innfridde, han kopierte bragden fra Bornholm 1982. Rolf Vestre, det årets norske mester, ble beste nordmann på 3. plass. Rolf var god disse sesongene, kjapp og sikker til å orientere og ikke minst løpssterk, 29.55 på 10 000 meter.

Menn (16065 meter), 1) Jørgen Mårtensson, 96.08. 2) Joachim Ingelsson, 97.08, 3) Rolf Vestre, 97.57.. 7) Øyvin Thon, 100.25. 8. Petter Thoresen, 100.26. 9. Bjørn Haavengen, 101.32. 13) Håvard Tveite, 102.08.

I kvinneklassen opplevde vi en stor oppvisning av Ragnhild Bratberg, så Morten Stenberg fikk virkelig bonus fordi han hadde tatt den lange turen. Vi hadde en voldsom kvinnegenerasjon på denne tiden og var regjerende verdensmestere i stafett fra Frankrike året før ved Bratberg, Andersen, Olsvik og Volden.

I Halmstad sluttet Anne Line Nydal (senere Berglia) seg til kvartetten og ble nummer to. Men ingen kunne følge Raghild Bratberg denne dagen ute i Spenshultskogene. Hun vant med tre minutter. Det var voldsom fart over jenta fra Ringsaker disse åra, men hun hadde hatt problemer med å lykkes i de internasjonale oppgjørene individuelt. Nå satt løpet!

"Jeg har tenkt på dette løpet hele det siste året", sier Ragnhild til Skogssport.

Det er litt av en kvintett på toppen av resultatlista:

Kvinner (9355 m) 1) Ragnhild Bratberg, 66.45. 2) Anne Line Nydal, 69.30. 3) Brit Volden, 71.33. 4) Marita Skogum, 71.49. 5) Jana Galikova, 72.11. .. 7) Ragnhild Bente Andersen, 72.40.

Juniorklassen fikk svetsisk vinner; Vroni Kønig!. Hun holder på ennå! Og det gjør også jenta fra Selbu som ble nummer fire, Hanne Sandstad, norsk mester senest i fjor. Siri Størmer, som ble nummer tre, satset siden mest på ren løping, men dukker nå og da opp i NM.

Svenske Per Ek vant juniorklassen for menn og her ble Lars Myklebost nummer fire. Carl B. Bjørseth ble nummer seks og Kjetil Bjørlo nummer åtte og Janne Salmi nummer ni.

Husker at Svein Bakken og jeg tok oss en løpetur med kartet rett etter løpet. Det var en ren nytelse med bøkeskog langs elva Nissan og morsomme moreneområder. Ikke rart at også de utenomnordiske nasjonene gjerne ville være med på dette, det var "indrefileten" av orienteringen.

Dagen etter var det stafett med fire på hvert lag. Jens Kristian Kopland fra Modum vant første etappe for det norske andrelaget som var best av våre med fjerde (Kopland, Haavengen, Berglia, Slokvik).

I dameklassen var de norske knusende overlegne, Bratberg, Andersen, Volden og Nydal holdt oppvisning, de vant med 10 minutter! Etappetidene den gangen var 65/70 minutter for menn og 10 minutter kortere for jentene.

Landslagstrener den gangen var Eystein Weltzien og han smilte nok opp til øra etter jentenes oppvisning. Det var en praktgjeng som stort sett leverte.

Ikke alle Nordisk-mesterskapene var like vellykket, det skal sies, men dette var det. Ikke minst var Nordisk mesterskap en "breddeholder", det var store tropper, noe som inspirerte flere til å trene.

Jeg er ganske sikker på at mesterskapet kommer tilbake - i en eller annen form. Men det er mye prestisje i dette, så det må bare gå litt tid!