Vi har fått et samfunn hvor ingen ømme tær skal tråkkes på - Da står de som er eksperter i å føle seg krenket på vegne av andre i kø for å vise sin godhet gjennom politisk korrekt oppførsel.

I o-bevegelsen har vi mange av sistnevnte kategori. Faktisk så mange at vi fort snakker om ekkokamre.

Så har vi de som både tenker litt utenfor boksen og ei heller er redde for å gå foran og vise vei.

Erik Østli er helt klart en veiviser, en veiviser som har betydd veldig mye for o-sporten, en sport som er så heldig at den har flere slike folk.

Men vi ser ofte at o-idretten blir for liten (les: for sneversynt og politisk korrekt) til å huse de som har en iboende kraft og gjennomføringsevne.

I så måte har Østli vært en blomst, de siste årene en vakker fjellblomst høyt der oppe i Øystre Slide, i fjellbygda Beitostølen.

Der har han og hans veldig dyktige partnere betydd så enormt mye for idrettene langrenn og skiskyting først og fremst, men også kombinert, orientering og andre idretter har hatt glede av hans evne til å drive ting igjennom.

Hos en annen nettavis er det i dag et stort oppslag om Østli og noe av alt det de får til ved Beitostølen.

I forlengelsen av ovenstående er det viktig å notere seg hva Sigmund Hov Moen skriver avslutningsvis som et utsagn adressert fra Erik Østli:

"Der det hogges blir det kvist"

Tenk om vi kunne fått noen gode tømmerhoggere med vyer, visjoner og god gjennomføringsevne inn i ledelsen av orienteringsidretten igjen – Vi som har levd en stund husker en tid da det var tilfelle!!

* Les hele den flotte artikkelen om Erik Østli og "Snømakerne".