Vi tar dem kanskje som en selvfølge. Det bør vi ikke gjøre. Og det er kanskje de som tror at lokalavisene på papir er utgått på dato.

Riksavisene og de store regionavisene på papir har sett bedre dager. Men de mange store og små lokalavisene som fins nær sagt i hver krik og krok i vårt langstrakte land, er de virkelige suksessene i media-Norge.

Dette har konsernene for lengst sett og de har systematisk kjøpt opp regionaviser og ikke minst de små "lokalblekkene".

De gjør det ikke av godhet. Svaret er annonsemarkedet og muligheter for samkjøring. Her ligger det masse, masse penger.

I orienteringens storhetstid sto regionavisene fortsatt sterkt. Ragnhild Bratberg og Sigurd Dæhli var på sportssidene i Hamar Arbeiderblad og de andre hedmarskavisene hver dag.

Det samme gjaldt for Thon og Berglia i Drammens Tidende og Fremtiden.

NOF fikk en sponsoravtale med en produsent av vitaminpiller midt på 1980-tallet. Det må ha vært tidenes klaff for en sponsor ut fra det som sannsynlig var et ganske lavt beløp, for produsentens logo var gjengitt i tett rekkefølge på sportssidene.

En digresjon, "lang og vital" ble et humoristisk begrep i de åra, også i Knut Anders Løkens serie om stunt-o-løperen Sigbjørn Skråli i NOF-posten.

Sponsorturen for firmaets storselgere til VM i Gerardmer i 1987 tro jeg vi hopper greit over. Et jorde i fransk fjellandskap og en idrett som de ikke forsto noe særlig av, var nok en sterk opplevelse.

Men stemningen på sponsorhotellrommene var upåklagelig.

I dag er det altså lokalavisene som dekker noen kommuner som først og fremst holder stand i et tøft marked. Disse avisene lever av nærhet. De små og store lokale nyhetene.

Selv om jeg er ute av bransjen profesjonelt, prøver jeg å levere noen linjer og et bilde eller to til min gamle arbeidsgiver Bygdeposten som dekker Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker.

Dagens sportsleder heter Eirik Gullord, som mange oppfatter med o-bakgrunn, men jeg tror ikke det er bare derfor det kommer på.

Lokale utøvere, fra tid til annen også de som har flyttet ut, er godt lokalstoff.

Heidi Mårtensson er selvsagt et "hett navn", men selv en juniormester fra Bærum kan bli lokalstoff når mammaen er fra avisas område og har vært en lokal og nasjonal storhet.

Tidligere var avisene preget av referater. Etter hvert handler det mer og mer om vinklinger, og korte saker, i hvert fall i nyhetssammenheng.

Saken Mari Warlo/Borger Melsom er en klassisk "kioskvelter" som "deskene" elsker, om noen skulle lure på hvordan det tenkes i avisene.

Jeg leverer også litt til Ringerikes Blad når Viul har hatt løp i deres område.

I Holleia Høstløp i år kom vinklingen seilende på ei fjøl, Torgeir Nørbech ga selveste Olav Lundanes kamp. Da var selvsagt ikke Torgeir Tyrving-løper, han var "Haugsbygd-gutten"!

Laagendalsposten på Kongsberg er ei avis som har mye lokalsport, takket være god økonomi - og sportsleder Ole John Hostvedt.

Som Ole John fortalte meg for noen år siden, han hadde hatt abonnent fra Sandsvær på tråd'n, "står det bare "orinntering" i denna avisa".

Under NM nylig var selvsagt LP tapesert med "orinntering".

Orienteringa på Kongsberg har selvsagt fordelen at det aldri har blitt sving på fotballen i KIF, men samtidig er det et faktum at orientering alltid har stått sterkt på Kongsberg, de er flinke og produserer gode løpere på løpende bånd.

Asker og Bærum Budstikke leser jeg jevnt hos Ragnhild, "du er en hund etter aviser, Hans", sier hun.

Budstikka er en uavhengig avis, konsernene har aldri klart å få kjøpt opp mange nok aksjer. Dermed pløyes nok mer av inntektene tilbake til redaksjonen enn hva som ellers ville ha vært tilfelle.

Tyrving-løperne, Gunvor Hov Høydal og Borger Melsom står det stadig om.

Det mest morsomme med "Budstikka" er at de konsekvent slår fast at her er det snakk om en lokal person. Det er viktig!

Den mye omtalte fotballspilleren Veigar Pall Gunnarsson var Haslum-mannen, Anders Tiltnes som har teft for å komme i spaltene, er Blommenholmmannen og Anders Aukland er selvsagt Lommedalsmannen! Lommemannen hadde kanskje vært verre.

Budstikka er også usedvanlig sterke på friluftsliv, med velkjente Torgeir Strandhagen (H 55) som dyktig leder for den delen.

På friluftsdelen møter vi igjen de to gamle orienteringsulvene Jan Martin Larsen og Einar Skage Andersen, nå opptatt av de lokale turistforeningene (DNT).

"Turistforeningen" har tydeligvis skjønt hvor viktig lokalavisa er, for Jan Martin og Einar Skage er jaggu meg i avisa annen hver dag.

Moral
Vi kan nå ut til mange ved å brue lokalavisene mer bevisst enn i dag. Hva om det ble laget et freelancekurs for unge o-løpere med skrivekløe?

I min Fremtiden-tid hadde jeg en rekke o-løpere som freelancere, flinke var de også. Noen ble journalister.

Men det er kanskje så mye penger blant dagens ungdom at de ikke er interessert?

En ting er sikkert, å levere stoff til avisene i dagens digitale virkelighet er "barnemat"i forhold til gamle dager da redaksjonen måtte oppsøkes og film framkalles og bilder kopieres.

Et eksempel fra 2012
Vi arrangerte to dagers sommerløp på Samsjøen i Ådal - jada - langt til skogs!

Da jeg kom hjem brukte jeg et kvarters tid, vinkla fett på o-løp i maleriske gamle finnetrakter og om Oscar Arnevik, ROL, som hadde slått de langt større guttene.

Saken måtte ha kommet som manna fra himmelen til en desperat desk i en stille ferietid, for Ringerikes Blad bretta den ut over ei hel side!