La det være sagt med en gang: Nærløpsavgiften rammer kun noen få arrangører. I mine øyne truer avgiften i første omgang arrangementer som ikke er på terminlisten, men som burde vært der, eller som burde vært utviklet. Det er litt vanskelig å føre disse arrangørenes sak med stort engasjement, når de faktisk ikke finnes. Og den vanskelige tanken blir da: Hvis disse arrangørene ikke fantes for få år siden, hvorfor skulle de dukke opp i dag?

Mitt svar er at det har skjedd noen endringer:

1. Jeg tror krisen er mer erkjent. Jeg tror flere og flere har sett nærmere på frafallskurven. Jeg tror flere og flere har lyttet til talen om det hårete målet og kanskje gjort seg noen beregninger. Hm … ingen nybegynnere blir med ut på løp, juniorklassen er en liten nasjonal elitegruppe, nærmest alle legger opp etter 22? Hm … en gruppe på under 1000 løpere utgjør de konkurranseaktive, mens resten er nybegynnere og gjenværende veteraner fra gullalderen. Hm … den eksisterende gruppen med konkurranseaktive må nesten fordoble seg årlig for å erstatte naturlig frafall, så det er IKKE i denne gruppen den vesentlige veksten kan komme.

2. Jeg tror kondisjonstrenden har blitt mer kjent, og jeg tror at mange o-arrangører ergrer seg over at de ikke ble med da toget gikk. Soveputen har vært en myte om at ungdom ikke liker å slite. Denne myten er grundig motbevist av andre idretter som har sugd til seg tusenvis av mosjonister. Andre idretter har altså bevist at sideveisrekruttering er mulig. O-arrangører har kanskje nøyd seg med å tenke: Vår sport er for avansert, har for høy terskel og den har ikke dyre moteplagg som ski og sykkel – og er derfor lite interessant både for sponsorer og merkebevisst ungdom. Spørsmålet er om noen har prøvd å nå dette markedet, og om det egentlig har vært praktisk mulig for klubbløse å prøve orienteringssporten som løp – med full pakke (se neste punkt).

3. Tidligere var det bare noen pokaler som skilte en konkurranse fra et treningsløp. I dag har o-løpet en morsom pakke med kveldskos i form av strekktider, sammenlikninger og grafikk. Dette poenget er undervurdert fordi de største klubbene har konkrete konkurransemål for sine løpere, og ser ikke poenget med uviktige nærløp på ukedagene. Men er det ikke nettopp nærløpene som kunne utgjort forskjellen, hvis o-sporten ønsker å være et fast treningstilbud som konkurrerer med ski, sykkel og SATS?

4. Jeg tror Eventor har uante muligheter. Til tross for at o-løpere privat og på jobb har ligget i forkant på internett, har den opplagte ideen om en markedskanal for o-sporten latt vente på seg. Nå har sporten en markedskanal som gjør det enkelt å markedsføre et løp, men en betingelse for videre vekst er naturligvis at denne tjenesten snart begynner å fungere.

Demonstrasjon for fremtiden
Jeg mener at o-sporten ennå ikke er helt fortapt, men at den snarest mulig må skaffe seg noen åpne arenaer. Det er ikke mange som står i kø for å arrangere o-løp for breddemarkedet, men hvis bare en eneste aktør lykkes, så har vi sett en demonstrasjon for fremtiden. I mine øyne behøver ikke NOF å gjøre noe med dette, annet enn å åpne døren for de som eventuelt vil prøve. Men i så fall må de gjøre noe både med Eventor, og nærløpsavgiften, som i mine øyne er to sider av samme sak.

Du må være innafor
De som forsvarer Eventor og avgiftssystemet kan rope til de blir blå i ansiktet, men fakta er at innbydelser og annen informasjon om nære løp har utviklet seg til noe stort rot. Med et annet avgiftssystem kunne klubbene vist fram sine løp med mindre risiko for å havne i avgiftsfella. Jeg ser at dette blir en påstand, men mitt dilemma er at jeg ikke har lyst til å oute noen. Konklusjonen blir uansett den samme: Du skal være godt innafor o-sporten for å oppsøke klubbenes egne treningskaruseller og åpne klubbmesterskap. Du må være innafor, og innmeldt i klubb for å kunne bruke Eventor. Du bør i realiteten ha løpt ganske mange løp for i det hele tatt å forstå informasjonen på Eventor på egenhånd. (Eksemplene er strødd ut her på OPN tidligere.)

Stengt for de store masser
Hvis du oppsøker o-sporten som klubbløs, så er det vanskelig å forstå hvorfor du skal betale 43% ekstra for å støtte eliten. Og det er enda vanskeligere for klubbene, som svært uvillig lar en tredjedel av pengene til barneidretten sluses over til voksenidretten. Løsningen er innadvendt oppførsel, med mange interne løp og koselige hytteturer for klubbens egne medlemmer. Med iherdig innsats kan kanskje sporten stanse frafallet, og med maks flaks få noen flere til å fortsette etter fylte 16. Men sporten er foreløpig fullstendig stengt for de store masser – hvis noen var i tvil om akkurat det.

Mitt forslag er et mer fleksibelt avgiftssystem, og kanskje skriver jeg om det senere – hvis det ikke kommer fram ukjent informasjon som respons på dette innlegget.

Kommentar av Knut Anders Løken