Avgiften betyr ingenting. Dette hører jeg om og om igjen, og jeg må si meg enig. Avgiften påvirker i liten grad den terminlisten som allerede har etablert seg.

Men få ser at terminlisten egentlig er en protest i seg selv – med løp som bevisst eller ubevisst er arrangert som protestløp.

Eventor skulle være den gylne muligheten til å gjøre o-sporten bredere.

Få idretter har så mange flinke IT-folk som o-sporten, men likevel tok det femten år før sporten fikk en bred påmeldingsplattform.

I tillegg fungerer den bare for oss som er godt innafor – uten at jeg forlenger artikkelen med å gjenta alle disse detaljene her.

Denne gang vil jeg kommentere løpstilbudet.

O-sporten har ikke publikum, men mange entusiaster. Tenk om man kunne skattlegge disse, både når de løp og når de arrangerte?

Den våte drømmen om Eventor var naturligvis knyttet til avgiften.

Tenk om alle disse entusiastene kunne takke for Eventor - som en gratis markedsføringskanal - ved å sende små bidrag inn til forbundskontoret på Ullevål?

Tenk om alle eksisterende o-løpere kunne løpe mange avgiftsbelagte løp – tenk om tilgjengeligheten på nett kunne spre sporten til nye løpere?

Ja, slik er det fristende å tenke, men i dette bildet er det helt uforståelig hvorfor man samtidig skulle høyne løpsavgiften. Da flere skulle betale mindre, ble det vel heller vedtatt at færre skulle betale mer.

Samtidig kom en merkelig henstilling om å skaffe 50 000 o-løpere. Senere ble dette fantasitallet bortforklart – det gjaldt egentlig Idrettsregistreringen.

O-klubbene skulle bare ta opp konkurransen med fotballen om å få drive dugnadsbasert barnepass etter skoletid. Også dette emnet faller derfor utenom det jeg ville kommentere – altså løpstilbudet.

Hva er et protestløp?

Avgiftsgrensen går som kjent på 30 kroner, og dette er en startkontingent som naturligvis bare blir benyttet når man egentlig ønsker å ta 50 kr, eller kanskje litt mer?

Dette er bevisste protestløp. Dette beløpet eksisterte ikke tidligere, og er selve beviset på at de aktuelle arrangørene boikotter selve ideen om å samle inn kr 50 for å sende 15 av disse til Ullevål.

Resultatet er en rekke løp med inntekter i størrelsesorden 1-3000 kr, og da nytter det ikke å stille høye krav til de som skal levere varen.

Personlig kaller jeg slike løp gjerne for «søppelløp», og biter i meg at løypene kan være dårlige, at postene henger feil, at innbydelsen er noe stort rot – og generelt – har liten forutsigbarhet hvis du ønsker å presentere sporten for nye løpere.

I mangel på forutsigbarhet kan disse løpene også overraske den andre veien, og jeg har flere ganger løpt protestløp helt på høyden med et godt kretsløp. Ingen nevnt, ingen glemt.

Når disse arrangørene likevel fortsetter å arrangere, så er det merkelig at de blir så totalt oversett.

Dette er garantister for lokal o-sport, og noen har prøvd å bli hørt på Tinget, eller i sin egen krets. Men det har naturligvis vært enkelt for et profesjonelt byråkrati å bruke systemet mot disse plagsomme bråkmakerne.

Derfor er enigheten på Tinget en ren bløff, sporten er delt.

Det er ikke bare små klubber som arrangerer protestløp. Men de store klubbene blånekter på at de protesterer – de følger jo bare reglene, og dessuten arrangerer de jo ordentlige løp i tillegg?

Men da har de glemt selve drømmen bak Eventor – at mange bekker små osv. – at denne digitale gavepakken skulle gjøre o-sporten bærekraftig ved at små deltakerbidrag fra en stor folkesport skulle erstatte inntektene fra publikum og media.

Selv ikke de store klubbene er med på denne tanken, og de gjør alt de kan for å unngå å risle penger inn til hovedkonteret.

I Oslo skjer det bisarre at en stor klubb arrangerer nærløp med avgiftsberettiget startkontingent, altså over 30 kr, men deres egne løpere deltar ikke!

I stedet samler de inn treningsavgift, ansetter trenere og arrangerer klubbtreningsløp – parallelt med sitt eget nærløp!?

Avgiften kan sånn sett bidra til å øke proffmarkedet for noen få aktører, men dette fenomenet har nok liten sympati hos den jevne o-løper.

I mine øyne er også bedriftsløpene ubevisste protestløp.

Over hele landet ser vi at mange løper for store klubber, men med stor entusiasme arrangerer bedriftsløp – i stedet for å sikre et nærløpstilbud med inntektsmuligheter for NOF.

Min konklusjon er at avgiften ikke inspirerer noen.

Store og mellomstore klubber gjør akkurat som før, de arrangerer sitt obligatoriske kretsløp på dugnad, som en sosial happening.

Ingen bryr seg om antall deltakere, og løp med hundre deltakere er ofte rustet for tusen – ja, faktisk.

Deltakertallet øker ikke av at avgiften presser startkontingenten i været, slik at noen – stadig flere? - heller takker ja til et billig protestløp samme dag.

De verste protestløpene foregår imidlertid uten poster. Når o-klubber arrangerer mosjonsløp, så hører jeg slike kommentarer fra dugnadskorpset:

«Dette gjør vi som en jobb, mens det bare er moro å arrangere o-løp.»

Dette er interessant, tenker jeg. O-klubber kan altså være interessert i å drive dugnad for å tjene penger – og da er det synd om de ikke kan gjøre det gjennom å arrangere o-løp.

Min hensikt er å gjøre protesten synlig.

Styret i NOF vender det døve øret til alle nye avgiftsforslag – og det er synd.

Avgiften er et verktøy som kan virke fort og styre utviklingen i en ønsket retning. Men uten dialog nytter det ikke å utvikle et godt system.

Et motvillig byråkrati kan enkelt drepe nye forslag, slik vi så på det forrige Tinget.

Men det er i hvert fall lov å stille DETTE spørsmålet:

Hva er det som er så spesielt med Norge, at vi ikke som i Danmark og Sverige kan ha et system som jevner ut overskuddet, og tar mer hensyn til de minste arrangørene?

Kommentar av Knut-Anders Løken