Disse arrangementene er basert på utøvelse som alle behersker, gå, sykle osv.

Eks Birkebeinerrittet, som nå viser tegn på kollaps, MTB-syklene kom, det var bare å hive seg med, ingen var for dårlige.

Orientering opplevde noe av det samme på 1970-tallet, det var klubber og miljøer der ingen kunne orientering, det var nettopp clouet, fordi alle var like dårlige.

Vi hadde feks Skrim som startet opp med orientering som forhåndstrening til langrenn, og der alle endte opp som o-løpere.

Jeg husker fra min Eidsvoll-tid Nes O-lag som var et fenomen. De var helt nybegynnere, ingen var gode, hele bygda stilte opp.

Det er små sjanser for å få joggere med ørepropper inn i orientering.

Men jeg blir fortalt at OSI arrangerer begynnerkurs for voksne med god oppslutning. OSI/Geoform viser vei til framtida gjennom sine arrangement.

Når det gjelder den organiserte orienteringen sentralt virker den mer og mer å være sentrert rundt de 1500 mosjonistene som fortsatt deltar enkelte helger (jfr mosjonsfeltet i Blodslitet- inntekter!!!) og de 200 som deltar i det som kalles eliteklasser.

Rekrutturneen er vel og bra, men det er til en viss grad en "registreringsgymnastikk" med formål å tilfredsstille NIF-kriterier for tilskudd.

Det øvrige kriteriet som må tilfredstilles er Olympiatoppen, noe som har medført et forvokst apparat rundt godt voksne utøvere, kall det Olaf Tufte-syndromet.

Antall seniorløpere i orientering på rimelig landslagsnivå er i fritt fall, noe jeg tar som et sunnhetstegn. Slik er det nok i andre tilsvarende idretter også.

Jeg savner nytenking, i stedet for den fastlåste vi beveger oss i i dag.

Lørdag var jeg i Trysil. Jeg holder på med et bokprosjekt der. Dette er en idrettsbygd med tidligere storheter som Hallgeir Brenden, Halvor Næs,Johan Sætre og Anita Moen.

Det er neppe mange seniorutøvere i Trysil i dag. Nybergsund har et fotballag som pendler mellom 1. og 2. divisjon. Det består stort sett av folk fra Afrika og de trener på Elverum, så vidt jeg har hørt. Ungdommen flytter her som andre steder ut etter videregående.

Orientering har vel egentlig aldri slått virkelig rot i Trysil, selv om de hadde en bra periode med ungdomsvirksomhet for 15 år siden.

Etter det jeg ser på hjemmesida til IL Trysilgutten er et ingen aktivitet nå, det er noen løpere og de løper for Løten. Men det er kart der. Flotte kart laget av Kristen Treekrem, Superterreng!

Jeg spurte meg sjøl da jeg tok fatt på hjemveien lørdag - om "noen" tok initiativ og innbød til et weekend-løp i Trysil, vel å merke på ren kommersiell basis, de fikk beholde inntektene, hva nå det ble, selv, ville ikke det være bra for o-sporten - generelt - og der borte?

Det er 1000-vis av hytter i Trysil, det er en av landets største hyttekommuner, på lyktestolper nedenfor huset til min gode venn, Halvor Næs (Nr. 4 i OL i Oslo 1952), står det fortsatt skilt med Trysilrittet. Sikkert mer enn kommersielt for dette er "in" i tida.

Men orientering? Da ville det bli spetakkel, tenk det, ingen løpsavgift til NOF og noen skulle tjene penger på det! Fy, fy!

Nei, da er det bedre at det ikke blir arrangert noe. Ja, "debattanten" fra landets sydøstre hjørne går vel bananas når han leser dette.

Men er dette egentlig noe annet enn det som skjedde da klubbenes "dugnadskartlegging" tok slutt mer eller mindre for 30 år siden. I dag er det en selvfølge å betale for kartarbeid.

Til en viss grad er også arrangement innhentet av tida. Jeg mener, hvis vi skal få til noe ekstra ut over de tradisjonelle løpene vi med glede arrangerer sammen, så må vi tenke nytt. Jeg fant en o-kalender fra 1992 forleden.

En lørdag eller var det søndag midt i august 1992 var det "nasjonale løp" (som var betegnelsen på det som nå stort sett feilaktig kalles kretsløp)i 18 av landets o-kretser. Nå er det 3-4.

Tilbake til fritidssafunnet og alle hyttene i fjellet.

Turorientering! Kartene fins mange steder, som i Trysil. Tur-o- er en fenomenal aktivitet som passer i tida, delta når du vil.

Man kunne utviklet det videre, legge den opp som løyper, med Emit og registering på en eller annen "app" eller hva nå dette er (dette har jeg ikke peil på). - det er jo et slikt opplegg for tradisjonell tur-o.

Men alt dette krever tid og kompetanse - vi eldre kan alt fram til "duppedittgreiene", der er det stopp for meg selv om jeg har bidratt til at flere turorienteringer har kommet i gang de siste åra.

Hvorfor ikke la de som tar initiativ og får til noe på slike steder, beholde gevinsten.

Det må jo være bedre enn at det ikke skjer noe?

Jeg spør.

Kommentar av Hans L. Werp