Det ligger mye god avreagering i et anonymt innlegg på OPN med hovedinnhold, "nå er'e det der med "alt var bedre før" igjen. Flott, vi gleder oss!

Men den dagen kan komme da norske orienteringsledere kommer til sans og samling og samler de lett slitne troppene som måtte være igjen, under fanen "Selvvalgt vei i ukjent terreng".

Kanskje også den oppvoksende slekt, som Simen, Maren, Oliver og andre unge vil få oppleve Drømmen om Mylla!

Altså. Dette er en perle. Året var 1980, Hadelandsløpet var det første høstløpet og vi reiste ofte oppover dit. Det var gjerne god konkurranse der og det var fine løp i skikkelig skau - det var mye av det den gangen!

1980 må ha bydd på et av de beste startfeltene i Hadelandsløpets historie.

Det var jeg, Berglia, Bakke, muligens "Kubben" også, som kjørte sammen oppover. Løpet gikk helt nord i Nordmarka og dette er så vidt jeg vet Lunner kommune. Svea-Oppen het kartet, som var nytt og laget av Eystein Weltzien og Leif Roger Hultgreen. Det var et flott kart.

Notatene mine i utklippsboka er kortfattet:
Hadelandsløpet. Ble nummer 15 ca. 6 min bak Yngvar og Tore S.

Med andre ord, Yngvar Christiansen og Tore Sagvolden, to av de unge storhetene den gangen. Yngvar hadde tatt bronse i NM senior i Svindal året før, og var altså fortsatt junior.

Tore hadde tatt bronse i VM i Finland som siste års junior året før, men barnestjerna hadde omsider blitt senior i 1980.

Det skulle ha vært morsomt å ha sett resultatista om noen har den. Hvor lang løypa er vet jeg ikke, den må vel være 11-12 km. Såpass måtte det være i et høstløp den gangen.

Helga etter kjempet Buskerud-løperne om KM i stafett ved Øyangen på Ringkollen. 3x10 km.

Nå er vel hele NM-stafetten bare litt lenger enn ei etappe den gangen. Husker jeg løp første, så ikke et menneske underveis. Eiker vant dobbelt. KM inviduelt gikk forøvrig i Rollag, to helger seinere, 13.6 km. Øyvin Thon, forøvrig regjerende verdensmester, vant på 82.40. Ikke lett å ta medalje i Buskerud den gangen.

Men tilbake til Mylla.

Jeg husker det som et enestående flott terreng. Et av de såkalte "kalkterrengene" i Oslo-feltet. Det var bare å gi gass med det en hadde, det var så fin bånn.

Jeg vet at mange o-løpere fra Oslo har hytte i disse traktene, de er etterspurte nå som "å gå på langrenn" er blitt så populært igjen.

Det er nok mange av dem som kan ønske seg et nytt o-kart og med et høstløp på en ny utgave av Svea-Oppen basert på laserkoter, ville Drømmen om Mylla gå i oppfyllelse.

La oss håpe at Simen, Maren, Oliver, ja også mitt yngste barnebarn Lilja vil få oppleve det. Hun debuterte i Heidalsviku, 8 måneder gammel og slipper nok ikke unna orienteringa.

Mange terreng i Nordmarka, Krokskogen og Finnemarka ble hogd sønder og sammen på 1980-tallet. Nå er mange av disse områdene i ferd med å bli de rene "kremområder" for orientering igjen.