O-Ringen, aka 5-dagars, er som alltid en flott og inkluderende folkefest for hele O-bevegelsen. Nettavisen OPN.no tok med seg årets 3. etappe.

Kom som du er og løp som hvem du vil, det er melodien når O-Ringen år etter år inviterer til folkefest i klassiske skogsterreng Sverige rundt.

I fjor var det fjellene i Sälen, i år de dype skoger rundt Arvika, neste år venter "Höga Kusten".

Selv om sommerukene har vært hektiske fikk OPN.no's redaksjon presset inn en dagstur til årets 3. etappe.

Den gikk onsdag 26. juli, stedet var Boda ved Koppom, som igjen ligger sånn cirka mellom et av harry-handelens mekkaer, Charlottenberg, og Arvika by som huset O-Ringens C-ort (centralort). Alt sammen noen få kompasskast fra vårt eget Kongsvinger.

For de på C-orten var det velorganisert busstur vestover fra Arvika, frem til tett på grensa mot Norge.

De som tok seg dit med egen bil, fra fjern og nær, de fikk parkere på samlingsplass. Altså ingen lang vandring, men kun noen få meter fra bilen til campingstolen på TC (tävlingscentrum). Dette er noe svenske greier selv om de har besøk av +/- 15.000 løpere hver eneste dag gjennom O-Ringen-veckan.

Lenger opp står det å lese "velorganisert". Dette er gjennomgangslåta når våre venner i øst inviterer til o-løp. Enten det er smått eller stort, spiller ingen rolle. Svenskene kan dette med å organisere.

Velorganisert kan dessverre ofte bety "stivbeint", "A4", "fargeløst" osv. osv. Men ikke for O-Ringen og heller ikke for andre svenske o-løp vi har besøkt opp gjennom årene.

Kom som du er og løp som hvem du vil - Enten du er forhåndspåmeldt eller er en "dropp in"-løper.

Og akkurat dette er viktig. En av OPN.no's mange "kampsaker" siden starten av nettstedet tilbake i 2004 har vært at O-sporten må åpnes opp.

Det er ikke få i mosjonssegmentet som gjerne vil ta del i skogens idrett, men spesielt i Norge er det alt for mange stengsler og barrierer mellom allmuen og den postjakta vi som er innafor har blitt så glade i.

Med tanke på vårt besøk til O-Ringen så holdt det at vi bestemte oss helt endelig for å reise over grensa tidlig på morrakvisten.

Vel fremme etter rundt 2 1/2 time i bilen var det som sagt parkering på samlingsplass.

Der var det også et eget telt for oss "etternølere", og når forholdene er så godt lagt til rette så blir det også mange etternølere, for hør bare her;

Det var bare å gå bort til et eget telt, om man ikke var i besittelse av en egen SI-pinne (stemplingsbrikke) så fylte man i et skjema og vipps så lå et ferdig printet og unikt startnummer med ditt eget navn og din tilhørighet klart på et eget bord et par meter bortenfor.

Dette med tilhørighet er også litt interessant. Jukola-stafetten er gigantisk. Hvorfor; Jo, der kan bedrifter og vennegjenger melde seg på. Mange i o-Norge har hørt om det legendariske "Enga" som år etter år drar til Finland og Jukola.

Enga er et lag med flere gamle stjerner fra o-løypa, men også noen breddeholdere som inviteres med, Enga er inkluderende, de er ofte det på Oslos østkant.

Inkluderende er også O-Ringen. Da OPN.no's utsendt til O-Ringen for noen årsiden prøvde å melde seg på med tilhørighet hos sin arbeidsgiver i et av Norges største orienteringsløp, da ble det bare tullball når resultatlista skulle skrives. Her på berget ønsker vi ikke bedrifter og vennegjenger velkommen til våre løp.

Da vi nå meldte oss på O-Ringen så skrev vi "Langrenn.com" som tilhørighet, det er ikke bare en søsterside av OPN.no men det er også arbeidsgiverens navn. 

Som bildet av startnummeret viser gikk "Langrenn.com" gjennom i systemet så det suste.

I resultatlista for den 9,6 km lange løypa i kategorien "direktanmälan"  var det heller ikke noe problem, smack rett gjennom, der satt den.

"13. Svår 10,0 - Geir Nilsen - Langrenn.com - 85:38"
(tenk at det skal være så vanskelig å åpne opp for de samme gode tankebaner her hjemme i Norge, det er jo rett og slett ikke til å forstå).

O-nerder vil gjerne høre om kart og terreng.

La oss begynne med terrenget, det minnet veldig om norsk klassisk skogsterreng. Underveis tenket vi både på Asker, Halden, Indre Østfold, Fetsund, Grue og flere andre steder i Norge med lignende fine terreng.

Det var rett og slett en fryd å løpe der.

Selve kartet var vel også bra nok i massevis, men normen på steiner og normen på vegetasjonen og slep som var kommet med kontra ikke kommet med fikk vi vel kanskje ikke helt tak på. Kurvebildet opplevde vi derimot som meget bra.

Den 9,6 km lange løypa hadde også et innhold som falt i smak. Drømmeterreng i innledningen, underveis 2 skikkelige langstrekk av den krevende varianten, både fysisk krevende men også ble o-teknikken satt på prøve, med mindre man feiget ut og løp store omveier rundt, spesielt til 10. posten var det et nokså opplagt rundt veivalg som nok også lønte seg tidsmessig, spesielt for mosjonister som blir stående fast i stup og skrenter.

Men man ønsker vel å fremstå som Olav Lundanes, gjør man ikke, så da "måker man rett på".

Det at man på død og liv skal gi løpere av visse klasser kart i målestokk 1:15.000 er jo også tullete da, men akkurat i dette terrenget gikk det, med unntak av i noen få områder, veldig greit.

Allikevel viktig at alle o-arrangører noterer seg bak øret at orienteringsløp ikke skal være en synstest, den gjør vi hos optikeren, enten vi er ung eller gammel. nb! Direkteløypene hadde ikke 1:15.000 og heller ikke de fleste andre klasser. Uten å ha sjekket dette grundig så er det vel slik at eliteklassene må løpe på 1:15.000 i O-Ringen uansett hvor egnet/uegnet dette er.

Vel i mål ble det servert god drikke og etter løpet var det et svært, flott og romslig område satt av til dusjing, hvor det på veien dit ble servert "remmar" i ulike smaker og farger.

En dagstur til O-Ringen er ikke helt gratis.

Men om vi ser bort fra de mange bomstasjonene langs den norske landeveien og kostnader til drift og hold av bilen, så var det eneste O-Ringen krevde 335,- i startkontingent per pers (ingen skjulte tillegg).

Vi nordmenn liker vel å flashe oljepenger og det høye lønnsnivået blant o-løpere så da er jo dette bare en rosin i slaktetida, vi ser vel helst at kontigenten ligger nærmere tusenlappen, og i tillegg også utløser noen flyreiser som del av turen, gjør vi ikke..

Hører med at O-Ringen har et påmeldingssystem hvor tidlige påmeldinger belønnes, og at vi som er "last minute"-løpere betaler noe mere enn de andre, slik må det nok være i arrangementer av en størrelse som dette per dags dato, men etteranmeldingsgebyrer i vanlige orienteringsløp bør høre gamle dager til.

Dersom man for øvrig gjør som vi gjorde, som et ledd i å støtte harrykulturen, kjøper et brett med Ramløsa på hjemveien, da er mye av bidraget til O-Ringen hentet inn igjen bare der.

På toppen av det hele sitter man altså igjen med å nok en gang ha fått del i verdens største orienteringsarrangement, løpt en klassisk o-løype i et klassisk og meget innbydende terreng på et bra kart, samt vært sammen med gode o-venner.

Vi tar også med at speaker-teamet i år igjen var av det hjemmehyggelige og joviale slaget, som prater på et slikt vis og med et slikt lydnivå at deltakere fra inn- og utland kunne gjøre det de elsker aller mest etter et o-løp; Prate sammen om kart og strekktider..

ps! For de som lurer, IL Tyrvings Martin Johansson vant løypa OPN.no tok del i. Hans tid var 64 minutter på 9,6 km.

** Dette er dommen for O-Ringens 3. etappe 2017:

TERNINGKAST 6 - UTEN TVIL

* Resultater fra O-Ringen