Reprise - første gang publisert 27. mars 2013

- Skal det være slik at O-idretten skal avvise personer som ønsker å gjøre en gjesteopptreden i et "ekte" O-løp?, spurte OPN.no generalsekretær i Norges Orienteringsforbund, Bjørnar Valstad, i et intervju publisert 10. mars 2009.

Det nedslående svaret var:

- Nei selvsagt ikke! Orientering ønsker å være en åpen og tilgjengelig idrett for folk flest. Derfor er også alle konkurranser åpne for alle, både de som representerer klubb og de som ikke har noe medlemskap i klubb. Eneste begrensing er at de som ikke representerer en klubb kun kan delta i klassen for "direktepåmelding" eller N-løyper (konkurransereglenes 5.1). I nærløp er det ingen begrensinger.

Omskrevet betyr dette for eksempel at dersom du vil gå det populære Birkebeinerrennet er du velkommen, men du må da gå en helt annen løype enn de andre.

Et annet eksempel er at du er velkommen til å løpe Sentrumsløpet eller Oslo Maraton, men din tid vil stå på en helt annen side i resultatlista enn de andre, for du har løpt en annen løype og i en "liksom-klasse".

Det er opplagt at det å måtte ta til takke med en "B-vare" ikke er interessant i samme grad!

Fortsetter sin apartheid-politikk
Det har nå gått over 4 år siden (red. anm. nå høsten 2015 er det 6 1/2 år siden) OPN-intervjuet under overskriften "Valstad: - Alle konkurranser er åpne for alle".

I denne tiden har det så vidt OPN.no registrerer skjedd svært lite rundt O-forbundets tilnærming til klubbløse.

Det som i praksis minner altfor mye om kynisk apartheid-politikk og klasseskille i regi av Norges Orienteringsforbund lever videre.

I stedet for å lese og analysere samfunnstrender, med påfølgende riktige konklusjoner, har avgiftskameratene Einar Tommelstad (NOF-president) og nevnte Valstad brukt tiden til å innføre nye skyhøye arrangørskatter, legge ned nordisk mesterskap til fordel for pengesluket Nordic Tour, samt svidd av noen fellesskaps-millioner på storskjerm, for å nevne noe. I takt med denne galskapen forvitrer o-sporten.

Klubbløshet er en samfunnstrend
Det ligger i menneskers natur å ønske tilhørighet. Vi er på sett og vis et flokkdyr og mange av oss vil gjerne være med i en klubb. Men det er ikke gitt at vi ønsker å være med i en klubb for hver av idrettene vi engasjerer oss i og/eller deltar i. Og det kan også være ulike faser og livssituasjoner som gjør at den enkeltes forhold til klubbtilhørighet vil variere.

De sosiale plattformene er nå ofte på andre arenaer enn de tradisjonelle og vi ser vel også tegn til at folk i større grad er i bevegelse på ulike sosiale arenaer gjennom et langt liv. Denne utviklingen har pågått over noen tiår.

Selv syklet jeg Birken et par ganger på midten av 90-tallet. Om kravet da hadde vært at jeg måtte melde meg inn i en sykkeklubb for å i det hele tatt få lov til å sykle dette rittet, ja, da hadde jeg heller tatt meg en tur på egenhånd i Nordmarka.

Dette samfunns-bildet har noen av våre nærmest beslektede idretter oppdaget for lengst. Sykling, løping og langrenn er åpne for allmuen og disse idrettene har også opplevd en voldsom medvind de siste årene, mens den lukkede o-idretten har sakket lenger og lenger akterut.

Større dynamikk
En klubbleder jeg pratet med for et par år siden sa at o-idrettens motvilje mot klubbløse var redselen for å miste medlemmer i klubbene.

Ja, man vil helt sikkert miste noen medlemmer med fri flyt av løpere/klubbtilhørighet.

Men samtidig vil man få opp aktiviteten i o-idretten, noe som igjen gjør at flere oppdager o-sporten, med det til følge at flere melder seg inn i o-klubber.

For det har seg nemlig slik at for familie-idretten orientering er det helt naturlig å være en del av et klubbfellesskap når man har en livssituasjon med mor, far og 2-3 barn som driver idretten, men når kjernefamilien splittes opp på grunn av at ungene flyr ut av redet, vil man kunne risikere at denne familiens klubbtilhørighet settes på prøve (kanskje barna melder seg ut, mens mor og far kanskje velger å være med videre, eller kanskje de også melder seg ut), men uansett, i mellomtiden har nye klubbløse, som igjen har blitt nye familier, kommet inn i klubben. Og vi skal heller ikke se bort i fra at de ungdommene/unge voksne som har meldt seg ut fortsetter å springe litt orientering på uforpliktende basis, til de kanskje igjen en dag finner tilbake til en klubb med sin egen nye familie. Som man forstår vil åpning for klubbløse også da føre med seg det positive i at personer holder sin tilknytning til o-sporten varm.

For klubbene handler det om å være attraktive gjennom å tilby et fellesskap og en fin sosial arena for trening og konkurranser med mere, ikke å verve medlemmer gjennom forbunds-tvang, slik tilfellet er i dag.

Svenskene begynner å forstå
I forbindelse med at det svenske gigant-arrangementet O-Ringen (også kjent som 5-dagars) nå har blitt omgjort til et aksjeselskap har det vært en omfattende utredning.

Blant annet har man sett på deltakelsen i noen av O-Ringens konkurranser "öppna klasser, tvådagars och utmaningen".

På side 11, 12 og 13 i utredningen kan man lese følgende (forkortet av OPN.no):

- Vid våra samtal har vi fått uppfattningen att rörelsen delvis är delad i synen på om O-Ringen ska vända sig till nya målgrupper eller inte. Detta har föranlett oss att ytterligare reflektera över SOFT´s uttalade viljeyttring. Står den verkligen i samklang med vad framtiden kräver för att bl.a. upprätthålla deltagarantal?

- (2011) Av sammanlagt 3756 namn är 493 klubblösa vilket är 13 % av gruppen nya deltagare och 4 % av totala deltagarantalet.

- (2012) Av sammanlagt 7326 namn är 1614 klubblösa vilket är 22 % av gruppen nya deltagare och 8 % av totala deltagarantalet.

- Möjligen kan en påbörjad trend utläsas?

- ”Antalet deltagare i öppna klasser har fördubblats mellan 2011 och 2012. Antalet klubblösa i dessa klasser har stigit från 13 % till 22 % ”

- Satt i relation till det totala deltagandet på O-Ringen har antalet klubblösa stigit från 4 % till 8 %. Även detta, en fördubbling. Mätningarna inskränker sig till de två senaste åren varför det inte är möjligt att dra långtgående slutsatser av statistiken.

- Dock finner vi det intressant att de två senaste årens utveckling går i linje med vad andra studier visar. Människors vilja att ägna sig åt fysisk aktivitet/idrotta tenderar att i högre utsträckning ske utanför en gemenskap vunnen i föreningstillhörighet. Man köper sig en aktivitet när så önskas. Jämför Friskis och Svettis, gymbesök mm (uthevet av OPN.no).

Hele den svenske utredningen.

Idrett for alle
Mens sykling, løping og langrenn er idretter åpne for alle, er dessverre den flotte o-sporten fortsatt en lukket arena. I denne forbindelse formidler OPN.no gjerne sitt ståsted igjen:

- La alle som ønsker få lov til å løpe orientering - steng ingen ute!

Lederartikkel OPN.no
(første gang publisert 27. mars 2013)