Verden er blitt gal. Som tidligere journalist - en gang journalist, alltid journalist, gleder det meg å lese for eksempel Arne Hole (ole') i Aftenposten som harselerer over fotballens seriestart når snøen ligger meterdyp, jeg gleder meg over "Brattbakken jr", altså Halvor Hegtun i Aftenposten som med like stor ironi harselerer over våre dyktige og overbetalte næringslivsledere som ikke synes de gode gamle navnene holder, for eksempel Statoil. Oppdatering er tidens løsen, jeg sukker over Windows 10 som melder oppdatering på mulige om umulige tidspunkter, "et øyeblikk- ikke slå av datamaskinen".

Jeg gjentar:
Oppdatering er tidens løsen. Regjeringen er oppdatert, Listhaug ut, Sandberg inn. Det gjør neppe noen særlig forskjell.
Tidligere var orienteringsidretten, o-sporten som det het den gangen jeg begynte, en ganske enkel idrett å utøve. Du fikk et kart, tegnet inn noen poster, rota her og der, klipte i et startkort som kvittering på at du hadde vært på postene, og leverte startkortet til en staut funksjonær Dette startkortet ble trædd på en trekloss med spiker og når et passelig antall løpere var kommet i mål, rev en annen funksjonær som satt med klokka, etter hvert en stemplingsklokke, av utskriften der og denne ble trædd  øverst på spikeren. Et regnekorps sørget for at det etter hvert kom tider, stort sett riktige, som ble skrevet på en pappliste fra Speider-Sport i Oslo, eller mer avansert, såkalte Østfoldhengere.

Avansert var det ikke, men svært mange av oss ble o-løpere. De som er i stand til det og synes det er noe poeng, deltar den dag i dag. Det er derfor H 70 og H 75 er de største klassene i mange o-løp.

Jeg går ut fra at du er oppdatert før o-sesongen! Ikke? Se her:

http://orientering.no/nyheter/info-om-batteribytte-og-bytte-av-emitag-1/

Hvis du skal være med på O-Festivalen er det enda større grunn til å være oppdatert:

http://2018.o-festivalen.no/innbydelse-til-o-festivalen-2018/

Da jeg var ung senior og var en del av det gode stafettmannskapet i NLHI, Norges Landbruksshøgskoles Idrettslag, var et av høydepunktene det som den gang ble kalt SOLO. Der var det stafett og vi løp med storlag fra den andre siden av Kjølen som het Landehof, Hakarpspojkerna og hva det nå var. Jeg tror svenskene sluttet å komme til O-Festivalen som er navnet nå, etter et fiaskoarrangement på Siggerud i 1985. Siden har ingen sett dem.

Med de startkontingentene som er for O-Festivalen i år, er det neppe noen fare for at de dukker opp i i år heller. Kanskje «årets eneste svenske» kan presenteres fra speakertårnet?

På orienteringstinget som nylig er avholdt, var løpsavgiften som vanlig et av diskusjontemaene. Om du har lyst til å lage i stand et lite o-løp i nærmiljøet for å fremme denne idretten, den trenger det, så er det hyggelig, sier Norsk Orientering som Norges Orienteringsforbund heter nå – (ja de kunne ikke la være å skifte navn de heller – uten at det virker å ha hjulpet på verken det ene eller andre). Vel å merke, husk å betale løpsavgift dersom startkontingenten overstiger 30 (!) kroner. Det er 1/10 part av startkontingenten i årets O-Festival – litt avrundet. Den erfarne Buskerud-benken lyktes visst med å få gjennom en økning til 50 kroner, men hvilke skjebne femtilappen får, er uklart. Visstnok først fra 2019, for dette er fali’!

Norsk Orientering er opptatt av at orientering skal framstå som en moderne idrett. Derfor disse duppedittene (Emi-Tag), ungdommen synes visst de er morsomme og de har dem også i langrenn og skiskyting for de som driver med det. Gamle grinebitere er det selvsagt ingen grunn til å høre på, noe jeg selvsagt er enig i. Men om noen på et tidspunkt hadde sagt til meg at måten tida blir tatt på skulle bli så viktig, ville jeg ikke trodd det. I min tid var terreng og kart det viktigste. «Langt til skogs» er dommen over gode o-terreng i dag, selv om de ligger ved utgangspunktet for skituren om vinteren. Jeg skjønner det ikke.

Jeg går etter listene fra junior-NM og konstaterer lovende navn i magasinet Veivalg som kommer en gang i blant, årets nummer så langt har ikke havnet i min postkasse. Til min forundring er disse lovende så å si uten unntak borte to-tre år senere.

Min generasjon fortsatte, mer eller mindre og faktisk de fleste. Kanskje det skyldtes noe så enkelt at alt ikke ble lagt til rette for oss?

Noen av oss har til og med fortsatt å bidra til idretten vi ble glad i en gang. For eksempel ved å lage kart eller hjelpe til med å arrangere. Jeg har lært meg et tdtagingsprogram som kanskje ikke er av de mest avanserte, men som fungerer.  Folk får tidene sine og er fornøyde. Også i år hjelper jeg gudbrandsdølene med å lage midtsommerløp, men jeg overraskes når jeg studerer den foreløpige innbydelsen og ser at kvitteringssystemet er EMIT og Emi-Tag.

Hva nå det innebærer. Bak påmeldingsbordet tar jeg i mot det dere kommer med, om det så er de gamle gul-grønne brikkene. God sesong, om dere er oppdaterte eller ikke.

Skrevet av Hans L. Werp