Jeg var ikke til stede under testløpet søndag, men som gammel o-løper kikket jeg selvsagt på kart og løyper som er lagt ut på nettet.

Kartet ser jo lekkert ut, vi som deltok for mange tiår siden får et hyggelig gjensyn med søndre del av Skjebergmarka, et herlig om enn ganske enkelt o-terreng der mange harde oppgjør fant sted også den gangen.

Løypene i H 21 E og D 21 E er klassisk løypelegging der undertegnede, som var hovedbidragsyter til Løypeleggerboka såvel i 1981 som 2000, bare kan nikke anerkjennende.

Løpere som var store i 60-åra, Stig Berge og Åge Hadler, og 70-åras Jan Fjærestad og Egil Johansen ville ha "sleika" seg rundt munnen om de hadde fått utdelt en slik løype i glansdagene, og så tråkka gassen i bånn.

Det er "rett på", men terrenget er sånn. Men der løypa passerer samlingsplass, skulle den også vært avsluttet. Den siste runden oppe på raet er meget diskutabel. Framstilling av gult og grønt i et slikt intetsigende område må nødvendigvis bli veldig skjønnsmessig.

Både H 21 E og D 21 E avgjøres her. Det bommes friskt.

Løpere som har "gått som klokker" underveis og har vært i teten med hensyn til strekktider, går på tidstap som blir helt avgjørende for resultatlistas utseende.

Det bommes (leites) på flere poster og ulikt løperne mellom - navn/strekkplassering: Weltzien (41), Omdal (43), Dæhli (50), Karlsson (49), Hott (29).

I dameklassen er det om mulig enda verre. Fasting (34-29), Wigemyr (27), Næss Bjørgul (20), Hausken (33-36). Fra å toppe listene for strekktider i 90 prosent av løypa, reduseres disse løperne til middelmådigheter.

De to vinnerne sklir gjennom.

"Jeg bare kom forbi",sa Eikers legende, Knut Berglia (Norsk mester 1953) da han ble konfrontert med det faktum at han i o-sportens steinalder fant poster som hang totalt feil.

Også Åge (Hadler) hade den merkelige egenskapen og heldigvis ser det ut som vår beste nå, Olav Lundanes har flaksen og teften på sin side! Det kan komme godt med om dette er den internasjonale trenden.

Men det ble altså jobbet hardt med å få vekk "slump" på 70-80-tallet, og man lyktes med det. Ikke minst VM på Kongsberg/Eiker i 1978 ble en demonstrasjon på hvordan vi ønsket at løyper og postplaseringer skulle være.

Dette dannet skole for mange (verdens)mesterskap i årene som fulgte. De siste åra har imidlertid dette med å "finne postskjermer" dukket opp igjen, vi husker en mellomdistanse i VM for noen år siden som ble sendt på norsk TV der skjermen var tredd helt ned på bakken og der folk løp forbi på noen meters hold uten å se den.

Testløp har gjerne bestemte hensikter og for alt jeg vet har løypelegger og kontrollør, begge solide navn som jeg har stor respekt for, fått beskjed om å legge en slik, vi kan med en porsjon velvilje si, "spissfindig" avslutning.

Strekktidene forteller imidlertid sitt. Her har tilfeldighetene fått en avgørende betydning for hvordan resultatlista har blitt seende ut.

Ordet er fritt!

Kommentar av Hans L. Werp

---

Linker
Norwegian Springs hjemmeside
Hele løypa for damer senior
Hele løypa for herrer senior