Er det virkelig bare jeg som er opprørt over hvor sakte det går med å gjøre o-sporten TV-vennlig?

Er vi for opptatt av å kopiere andre idretter, og vil gå for fort fram, i stedet for å ta den mest opplagte veien gjennom vårt eget miljø?

I all annen markedsføring gjelder prinsippet om billige-seire-først. I klartekst: Hvis du ikke får o-løpere til å se på en o-sending, så er det sjanseløst å gjøre sporten attraktivt for andre.

Det er flere år siden jeg var med på den første TV-vaken på Tiomila - og de få etappene med onlinetracking var STOR TV, mens sendingen som helhet var preget av mørke bilder med flakkende lys - altså helt uinteressant.

Likevel klarte sendingen å overbevise meg om at o-sporten hadde potensiale til å bli en god TV-idrett - på sitt beste - for o-løpere.

Suksessfaktoren var imidlertid lange innslag med onlinetracking.

Motargumentet er naturligvis at andre løpere blir kjent med kartet på forhånd. OK, så er det et offer man må gjøre, og jeg synes det er utrolig at det ikke er tatt noen klare strategivalg på dette området. Teknologien har vel snart vært tilgjengelig i femten år?

Alle forstår at det er enkle grep som skal til:

1. Det må bli en gentlemans agreement om at løperne ikke skal se, eller motta informasjon om sendingene. (Før elektroniske poster dukket opp, så var det uansett ganske lett å jukse - for de som måtte være interessert i det.)

2. Løypeleggerne må forsøksvis spre traséene, eller variere disse. Det skal ikke så mye kreativ løypelegging til før eventuell smugkikking er nærmest verdiløs. Kartene på TV kan dessuten sladdes utenom traséene.

Etter min oppfatning er o-sporten bare noen enkle bestemmelser fra å være en attraktiv TV-sport - for o-løpere.

Alle vekkelser må begynne i en liten menighet - men o-familien er faktisk ganske stor - så det er et godt sted å begynne.

I mitt miljø har vi sluttet med Tiomila-vake, men tar tradisjonen opp når sporten har bestemt seg for å være eller ikke være - på TV.