Under helgens forbundsting legger forbundsstyret frem en ny Toppidrettsplan for Norsk Orientering. I den anledning har vi pratet med tre sentrale klubbtrener i Norge for å høre hva de synes om den den kursen Norsk Orientering har på vei inn i en ny tingperiode.

Anders Nordberg er klubbtrener i Nydalens SK fra i fjor høst.

Den tidligere landslagsløperen kjenner Norsk Orientering og landslagsstrukturen bedre enn de fleste etter over 10 år som en av Norges aller fremste løpere.

Han har sett på den nye toppidrettsplanen for Norsk Orientering som blir lagt frem på tinget til helgen. En av endringene innebærer at juniorlandslaget faller bort til fordel for en utviklingsgruppe for løpere i aldersgruppen 19 – 25 år.

- Jeg tror ikke det er noe problem for utviklingen av løperne. Klubbene gjør en vel så god jobb som forbundet for denne aldersgruppen, selvfølgelig litt avhengig av hvilket tilbud den enkelte har i sin klubb. Uansett er jeg av den oppfatning at det ikke gjør noe at løperne er 19 år før de blir tatt ut på en landslagsgruppe, sier han og legger til.

- Jeg er mer skeptisk til å sette strek ved 25 år.

Det er mer enn denne 25 års grensen Nydalens nye trener er kritisk til.

- Jeg har ikke tro på en landslagsstruktur med «grupper» slik det er bygget opp i dag. Jeg synes en bør arrangere åpne samlinger, med et godt treningstilbud til dem som ønsker å utvikle seg som o-løpere. Så kan landslaget være dem som blir tatt ut og løper for Norge i verdenscup, EM og VM. Det er den måten jeg ville gjort det på, sier Anders og legger til.

- Olympiatoppen arbeider etter en modell med grupper. Men jeg tror ikke det er bra for Norsk Orientering.

- Jeg ville, som sagt, satset på åpne samlinger hvor en oppfordrer folk til å delta, slik Camp Norway var tidligere. Da skaper en arena for utvikling på tvers av klubbgrensene.

- Nå er de unge på en gruppe, uten at de nødvendigvis er nest best i Norge. Og de beste er på en elitegruppe, som er veldig sårbar i forhold til sykdom og skader.

- Tar en bort gruppestrukturen og satser på åpne samlinger, samtidig som en gir de aller beste et økonomisk tilskudd, vil en få mer ut av ressursene.

- Landslagsgrupper ødelegger for gode klubbmiljøer. Løperne klarer ikke å bidra begge steder, og de må dessverre prioritere landslaggruppeaktiviteten. Dette er veldig ugunstig for de beste utviklingsmiljøene i Norge, nemlig klubbene.

- I tillegg bør en unngå at landslagssjefen har oppfølgingsansvar overfor utøvere. Oppfølgingen skal foregå i klubbene, så tar landslaget og landslagssjefen seg av lederoppgaver og organisering når landslaget er i aksjon på mesterskap og i verdenscup.

Et av de beste klubbmiljøene i Norge finner en i Halden SK, hvor tsjekkiske Eva Jurenikova har vært klubbtrener i halvannet år.

Eva understreker at hun ikke har lest hele dokumentet som forteller om toppidrettsplanen til Norges Orienteringsforbund, men på klubbmøtet under NM-uken på Kongsberg i fjor høst var hun tilstede.

Her ble temaet om å reorganisere gruppestrukturen på landslaget og ta bort juniorlandslaget luftet overfor klubbene.

- Det var stor enighet på møtet om at klubbene må engasjere seg mer, og ta mer ansvar for løperne i den fasen hvor de flytter til nytt studiested og etablerer seg i et nytt miljø. Jeg er ikke uenig i det, sier hun.

Er det riktig å ta bort juniorlandslaget?

- Jeg synes det er riktig å flytte ressursene litt høyere opp. Men samtidig er jeg redd at en ved å gjøre dette valget støtter færre løpere på landslaget enn hva en gjorde i fjor. Jeg sitter med en følelse av at det var flere løpere på landslag i Norge i fjor, om en inkluderer juniorlandslaget, enn hva det er i år. I hvert fall på jentesiden, sier Eva.

Antakelsene om at det var flere løpere på landslag i fjor viser seg å være korrekte.

Totalt er det i år 25 løpere på elite- og utviklingsgruppen mot 31 løpere i fjor på elite-, utviklings- og juniorgruppe.

- Jeg har tro på å jobbe på krets- og distriktsnivå. Det virker som de har fått til dette på en god måte i Akershus og Oslo o-krets. Vi prøver også å få til et slikt samarbeid i Østfold.

- I Sverige er det flere gode eksempler på slike samarbeid som har båret frukter. I Dalarna, hvor jeg bodde, fungerte Dalarna Sports Academy veldig bra. Dette samarbeidet fikk god drahjelp av kommunen som bidro med trenerfinansiering, men uavhengig av det har jeg veldig tro på samarbeid mellom klubbene i såkalte disktrikssentre. Dette er bra for småklubbene, og har vært vellykket både i Sveits og Sverige.

-Her i Norge virker det som et slikt samarbeid fungerer bra i Trondheim og, som nevnt tidligere, i Akershus og Oslo o-krets.

- Kanskje NOF kan gå inn og støtte slike initiativ bedre? For faktum er at det meste av treningsarbeidet må gjøres lokalt. Løperne er med landslaget bare et fåtall dager i løpet av året.

Leif Størmer har også vært på og med landslaget i sin aktive karriere. Men den fordums juniorstjernen, som tok medalje i senior-NM mens han fremdeles hadde junioralder, har nå fokus på fokus på å skape NM-medaljører og toppløpere av dagens juniorer og unge seniorer i Fossum IF, hvor han er klubbtrener.

- Den nye strukturen for landslaget, uten eget juniorlandslag, tror jeg kan være fornuftig, sier han.

- Jeg mener at de beste juniorene har godt av å løfte blikket fremover, utover junioralder. Det er lett for at det blir et mål å være Norges, eller verdens beste junior, og da være fornøyd med det.

- Dette fører til at de trener bra som 17 – 18 åringer, for deretter å trene dårligere når de blir 19 og 20 år. 

Om det de siste årene i juniorklassen blir like viktig å sole seg i glansen av å være Norges beste juniorer, som å trene for utvikling. Blir sistnevnte skadelidende.

Klubbtreneren på Oslo vest mener en kan hoppe bukk over dette problemet ved å slå sammen junior- og rekruttlandslaget, som en nå har valgt å gjøre.

- I en ideel verden skulle en selvfølgelig samlet flere løpere på en slik gruppe, men jeg er fullstendig klar over at det handler om økonomi.

- Men jeg tror det er gunstig å samle de beste juniorene og unge seniorene i en alder som er kritisk. Det er på denne tiden de flytter hjemmefra, og da trengs skikkelig oppfølging enten fra forbundet eller klubbene.

- Slik jeg oppfatter det er tilbudet bra, med god oppfølgning, for dem som får landslagsplass. Men, som sagt, jeg skulle gjerne sett at tilbudet favnet 30 løpere i stedet for slik det er i dag.

Leif og Halden kollega, Eva, er altså på linje i forhold til omfanget av landslagstilbudet. Men de løperne som har slått seg inn blant Norges beste har lite å klage på.

- I Fossum har vi 3 løpere på landslaget, og jeg har en god dialog med alle de tre landslagstrenerne som er involvert i forhold til våre utøvere.

- Det er viktig for utøvernes utvikling at ette samarbeidet fungerer. Og i fjor arrangerte NOF flere gode samlinger mellom klubb- og landslagstrenerne med fokus nettopp på trekanten; landslagstrener, klubbtrener og utøver.

Men det er bare de aller beste som får gleden av å være en del av dette attraktive gylne triangel, resten av utøverne må følges opp ute i klubbene.

- Utfordringen er å få klubbene til å jobbe bedre med løperne i aldersgruppen 15 – 18 år og dem som er i sjiktet under landslaget. Klubbene må engasjere seg i løperne og gjøre noe for dem, er ordene Leif bruker.

- Det handler ofte bare om å skape aktivitet og arrangere samlinger. Aktivitet er første bud, neste steg blir å få til opplegg av høy kvalitet.

- Alt for mange steder overlates juniorene til seg selv, og det blir krevende om en må dra alene for å delta på en Norgescup som består av 8 – 9 konkurransehelger.

- Klubber med utøvere i junioralder må rett og slett ta vare på dem og «backe dem opp». Mange er redd for å engasjere seg i o-klubben, men det finnes alltid noe en kan bidra med på ett eller annet nivå.

- Om juniorene overlates til seg selv forsvinner de enten ut av idretten, eller til naboklubben.

Tanken i den nye Toppidrettsplanen er å løfte flere norske løpere til toppen internasjonalt.

Du kan lese den i sin helhet her:

Toppidrettsplan