Bladet Veivalg presenterer i sitt ferskeste nummer norske klubber som plasserte seg i resultatlistas øvre del i 10Mila ved Stockholm i månedsskiftet april/mai.

Men selv om klubbene er norske, viser lagoppstillingene at innslaget av innleide utlendinger må betegnes som komisk høyt.

Halden Skiklubb ble nummer 2 i 10Mila 2013. I laget finner vi 4 nordmenn og hele 6 utlendinger.

Kristiansand Orienteringsklubb (KOK) på 22. plass hadde 5 nordmenn og 5 utlendinger.

Lillomarka Orienteringslag er også blant de klubbene som har utviklet seg i gal retning. Heftige 6 leiesoldater fra det store utland er å finne i deres 10Mila lag.

IL Tyrving, som løp i mål til 27. plass, mønstrer i likhet med KOK 5 norske og 5 utenlandske løpere.

Dessverre har det blitt slik at finske, svenske og norske klubber i stor stil kjøper inn løpere fra resten av Europa, fremfor å utvikle egne landsmenn, til de store stafettene.

Heldigvis finnes det noen få tilfeller hvor dette med innleie ikke har tatt fokus fullt og helt, men de er i et så lavt antall at de må sees på som unntakene som bekrefter regelen. Slik som for eksempel NTNUI. Med bare norske løpere i sitt 1. lag stormet deres unge mannskap i mål til 11. plass.

På sett og vis kan man ha en forståelse for at Halden Skiklubb og Kalevan Rasti fortsatt er på dette innkjøps-sporet. De startet rutinen for mange år siden, fikk sine seire, og ser at de må holde denne linja for å ikke tape sine posisjoner som verdens to beste stafettlag.

I Halden er det for øvrig slik at mange av utlendingene i årets lag, er samme navn som har vært med på tidligere topplasseringer, hvilket betyr at flere av leiesoldatene med årene har slått rot i byen og flere av dem må i dag kunne sies å være mye mer enn rene leiesoldater. Allikevel var det også overfor disse slik at det på sett og vis begynte med "fisking".

Det er altså delvis forståelse for at Halden og Kalevan opererer på dette viset, men at for eksempel Lillomarka Orienteringslag, helt nede på 23. plass, bruker store summer av klubbens dugnadspenger på innkjøp av mange leiesoldater, 6 i tallet på årets 1. lag, og ressurser på trenere, reiser og samlinger for disse, er vanskelig å forstå - Hva er egentlig vitsen?

En klubb som har sett at denne modellen ikke er hensiktsmessig er Fossum IF. Klubben som ligger på grensen mellom Oslo og Bærum i Akershus har tatt debatten.

I en leser-kommentar under gårsdagens redaktør-kommentar her på nettavisen OPN.no (Hva går galt i Halden?) skriver en av Fossums ildsjeler, Leif Størmer, blant annet som følger;

"...Bruken av denne typen “leiesoldater”, som ellers i året bor og løper for en annen klubb i sitt hjemland, kan jeg ikke se at er annet enn ødeleggende for utviklingen av klubbens egne løpere og treningsmiljø.

Svenske og finske klubber har nok vært vel så offensive som de norske, når det gjelder å benytte “leiesoldater”, men flere og flere norske klubber kommer etter. Ja, i Fossum har vi også tidligere benyttet “leiesoldater” på 10mila. Vi har imidlertid tatt diskusjonen og funnet ut at dette ikke er forenlig med best mulig utvikling av egne løpere, og vi har dermed besluttet at det gjør vi ikke mer.

Og så tenker jeg avslutningsvis: har ikke den internasjonale utviklingen av o-idretten kommet på et blindspor når de to klart største og viktigste klubbkonkurransene, 10mila og Jukola, totalt domineres av kun Norge, Sverige og Finland som støvsuger resten av Europa for løpere?

Og er det ikke bare tullete at noe av det viktigste for å hevde seg i 10mila og Jukola skal være at klubben har en leder som tråler resultatlister fra løp i mellom-europa, og ringer rundt etter noen sprekinger som vil ta en etappe for klubben?

Og tenk hvor mye større interesse det hadde vært for 10mila og Jukola hvis tetstriden også hadde bestått av danske, franske, sveitsiske, polske, tsjekkiske og russiske lag.

Størmer har naturlig nok helt rett i det han skriver!

Det som har skjedd de siste 20-30-40 årene er at enkelte løpere og klubblederes drøm om å hevde seg i 10Mila og Jukola ikke bare har sugd til seg alt for mye av klubbenes dugnadsinntekter og ressursbruk, men disse to storstafettene har også i altfor stor grad gjort at o-sportens klubbstruktur har smuldret fra å være et finmasket og landsdekkende nettverk av mange små og store klubber, til at vi nå står igjen med en masse hvite flekker hvor o-idretten enten er, eller tilnærmet er, radert bort.

Dette gjelder også i Lillomarka-landet Groruddalen. Da Lillomarka så dagens lys midt på 80-tallet, slukket lyset for de 8 o-gruppene i området i klubbene Grei, Grorud, Romsås, Hasle/Løren, Årvoll, Haugerud, Ellingsrud og Høybråten og Stovner.

Også den gang var drømmen om 10Mila stor og en vesentlig faktor i dannelsen av Lillomarka Orienteringslag (LOL). Resultatene i Tio var gode i starten, og klubbrekorden er vel fortsatt tilbake fra den tiden, men så smuldret ting bort.

I dag jaktes nye plasseringer i toppen i større grad gjennom innkjøp av utlendinger, fremfor å basere laget på norske løpere.

Og bare for å understreke hvor vanvittig dette med 10Mila har blitt og hvor langt galskapen har nådd på klubbnivå, så kan vi nok engang løfte frem klubben nordøst i Oslo og siste nummer av Veivalg, hvor for øvrig utgavens redaktør selv er blant Lillomarkas medlemmer.

- Nå ser Lillomarka allerede videre og har planlagt åtte konkrete samlinger mot Tiomila neste sesong, skriver Veivalg.

Man blir altså nummer 23 i 10Mila, har 6 utlendinger i laget og planlegger 8..?! samlinger inn mot neste års Tio.

Hvordan greier dere ledere i LOL å forklare denne meningsløse ressursbruken overfor kakebakere, saftblandere og parkeringsvakter med videre på Gromløpet og i andre dugnads-sammenhenger?

Og hva er det som driver dere til å foreta slike idiotiske prioriteringer - 1. laget har jo nesten ingenting med Lillomarka og Groruddalen å gjøre?

Er det drømmen om at o-sporten skal være noe annet enn det den er - altså mer som en pompøs fotballklubb, enn en slagkraftig idrett godt forankret på grasrota og i folkedypet?

Det er opplagt at det er flere enn Fossum IF som bør ta diskusjonen.

Og aller helst setter også Norges Orienteringsforbund tematikken på dagsorden. Forhåpentligvis vil en diskusjon i deres styre se det samme som OPN.no, og deretter konkludere med at man bør begrense utlendinger i norske 10Mila- og Jukola-lag til å ligge i området 1 til 2 personer per klubb.

Kanskje det også vil være mulig å få med forbundene i Finland og Sverige på slike retningslinjer.

På denne måten sikrer vi oss at norske klubber med høye ambisjoner bruker ressursene til å utvikle norske o-løpere, og det trengs, fremfor den lettvinte og lite bærekraftige varianten det er å bruke sitt sjekkhefte til innkjøp av utenlandske leiesoldater, som igjen i praksis betyr at man kjøper seg høyere opp i resultatlista - noe som av enkelte nok vil kunne betegnes som økonomisk doping, eller sniking i køen!

Kommentar Geir Nilsen - Redaktør OPN.no

Fotonote
Lillomarka Orienteringslag er brukt som eksempel i ovenstående kommentar. Forfatteren av kommentaren, Geir Nilsen, har gjennom flere år selv vært medlem og tillitsvalgt i en rekke verv i denne klubben, men dette er flere år siden.