Vi er alle enige om at det er en fordel at kartene er framstilt og presentert etter tilnærmet samme norm, det samme gjelder plassering av poster og bruk av kvitteringsmetoder.

Men ut over det og en del andre sentrale elementer, kan ikke arrangørene stå litt fritt?

Nå da deltagelsen i o-løp ikke er så stor som tidligere, er dette aktualisert.

Trenger vi egentlig nesten 50 klasser på et krets- eller nasjonalt løp når deltagelsen kanskje er et par hundre løpere?

Nå vil regelrytterne påpeke at det er muligheter til å forenkle og slå sammen, og det har vi gjort, men i praksis monner det lite.

Det er nærmest umulig å lage et klasseoppsett for et løp med 220 deltagere med under 30 klasser. Jeg snakker av fersk erfaring fra de siste år.

En del o-folk må rett og slett elske å flikke på regler og bestemmelser, noe også sakspapirene til kretsformannsmøtet bærer preg av.

Hvor mange klasser er det egentlig for løpere opp til 12 år nå? Her er det med tid og uten tid, det er rangert og det er urangert, pass på ikke å snuble.

Jeg gjør det hele tida. Dumme gamle mann, skam deg! Hvorfor slutter du ikke å arrangere o-løp?

Jeg var ansvarlig som løypelegger for mitt første virkelige o-løp i 1968, Eikerløpet. Siden har jeg lagt løyper mer eller mindre hele tida.

Når det gjelder løyper for de aller yngste er det alltid utfordringen bestemmer valg av arena og valg av startsted.

Slik de fleste norske terreng er, får en som regel til den aller enkleste løypa, kanskje noen ganger med litt merking.

Dette er ”ledelinjeløypa” og der putter jeg N-åpen (uten tid) og 11-12 N eller hva en vil kalle det, med tid.

Neste mulighet er å plassere tre-fire poster ikke langt fra ledelinjeløypa. Der putter jeg 11-12, altså ikke N, og hvis det er noen 13-16-åringer som skal ha en enkel løype, så putter jeg dem der.

At det egentlig skal være så vel 13-16 N og 13-16 C bryr jeg meg ærlig talt ikke om.

Slik jeg ser det er det viktigste at unga finner fram og at de får premie!

Så får regelrytterne si fy-fy, men løp har det i hvert fall blitt.

Regelrytterne har også lagd andre snubletråder. Mange snubletråder.

Det er for eksempel ikke lov å kjøre 13 -14 sammen med D 60. 13-14 skal ha B-nivå og D 60 A-nivå.

I Holleia i høst gjorde jeg det likevel. DET ER UMULIG Å LEGGE B-NIVÅ I HOLLEIA OG MANGE ANDRE NORSKE O-TERRENG!

Mye av dette er som Eventor importert fra Sverige, og svenskene elsker som kjent konformitet.

De stilte seg for øvrig alltid høflig i kø når vi krangla om stifteklemmene i Grensekuriren, den rosen skal de ha.

Slik fortaper vi oss altså i detaljer uten at det gir flere o-løpere.

Og er det egentlig nødvendig å gjøre alt så komplisert som en del o-folk tydeligvis elsker? Det hjelper bra å bruke sunt vett.

Vi arrangerte altså fem kveldsløp oppe i Gudbrandsdalen i sommer (Heidalsviku).

Der hadde vi tre-fire løyper fra 2.5 km til 5.5 km pluss en ledelinjeløype, N-åpen (tid, men uten rangering). Sikkert feil. Løypeklassene ble delt i kvinner og menn og så var det premie til alle unger og til den beste i hver løype, kvinner og menn.

Vi hadde forresten ei barneløype rett rundt samlingsplassen med tre-fire poster og brikke. Sikkert også ulovlig.

Det påfallende var at alle virket fornøyde. Ingen etterlyste forskjellige nivå, et par av terrengene var ganske banale og ellers var det alt fra fin skog eller åpent fjellterreng.

Jeg tror vi i større grad bør prioritere å arrangere løp med løypeklasser og med fri start. Noen ganger skal vi arrangere med tradisjonelt klasse- og løypeoppsett, men med få deltagere som det ofte er i dag, er dette unødig arbeidskrevende uten at jeg ser det gir så mye.

Selvsagt kunne vi ønsket oss flere o-løpere enn det som er tilfelle i dag, men jeg mener det er viktig å arrangere løp selv om de ikke er så store.

Siste søndag i april arrangerte lille Nedre Sigdal IF nær-løp med løypeklasser samtidig med at det var ”storløp” i Mysen.

Tross alt var det 100 deltagere i Sigdal og 20 fra egen klubb. De var stolte av at de klarte å arrangere o-løp med litt hjelp. Det er et poeng det også.

Når det gjaldt løpene oppe i Gudbrandsdalen ble det lagt merke til lokalt og det deltok om ikke så veldig mange, så en del fra det området.

Bedriftsorientering er populært mange steder. Stort sett er det ”aktive” o-løpere som legger opp disse løpene. Disse løpene er selvsagt mest for voksne, men det tas ”short cuts” hele veien, det legges praktisk opp.

Jeg har sett noe av opplegget på Hedmarken, greit, praktisk og populært, mens ”den aktive orienteringa” nå nøyer seg med å arrangere pinseløp og noen andre helgeløp.

Det er forståelig, det er mye arbeid med mye innfløkt logistikk å arrangere et krets- eller nasjonalt løp med et klasseoppsett etter reglementet i dag.

Slik jeg oppfatter det er ytterligere ei løype/klasse snart et krav, ei superlett, men ganske lang løype. Vi skal vel alltids få til det også, det handler ikke om vranghet, men gir det flere o-løpere?

Mitt budskap er; forsøk å forenkle i den grad det er forsvarlig. Å arrangere o-løp er uansett ganske komplekst og jeg antar at det i åra som kommer vil bli enda vanskeligere å få folk til å stille opp, for eksempel som løpsledere.

I en kjent arrangør som Eiker O-lag har det vært bøygen de siste gangene, det er en oppgave folk kvier seg for selv om vi tradisjonelt har mange flinke mennesker i klubben.