Når alt annet har opphørt i landets mest folkerike region, går "Geoform-løpene" sin gang. Denne gang var det Ida Hope, egentlig fra Modum O-lag og i sin tid en lovende skøyteløper i Geithus IL, som arrangerte løpet sammen med samboeren.

Det burde være et tankekors for den "aktive o-idretten" at et idrettslag som ikke har en eneste deltager i norgesmesterskapet, redder det ukentlige løpstilbudet i Oslo.

Det er også et tankekors å lese resultatlistene, her finner jeg igjen navn som jeg forlengst trodde var ute av orienteringen, antagelig har de vært det også, men de har kommet tilbake gjennom dette lavterskeltilbudet. Feks Holger Schlaupitz, opprinnelig fra Kongsberg og jernbaneentusiast, jeg tror han jobber med jernbane i dag.

Holger var en av våre mest lovende gutteløpere fra slutten av 1980-tallet. Han finner vi på Geoform/OSI-listene.

I sin tid, det var i opptakten til den såkalte gullalderen, ble orienteringslederne beskyldt for å være venstrevridde og bare opptatt av bredde. Hele landet skulle med.

Det er andre tider nå. Store deler av o-sportens kongerike er smuldret bort, uten at noen virker så veldig opptatt av det.

Jeg tok en tur opp på et Geoform-løp på Solemskogen for tre år siden. Min eldste datter og hennes venninne skulle delta og jeg hadde lyst til å se hva dette som jeg hadde hørt så mye om, var for noe.

Det var enkelt og uhøytidelig, et hjemmelaget dataprogram der laptopen var koblet til et bilbatteri på en gammel Landrover. Den gangen var det trykte kart i en bunke, det var bare å betale og forsyne seg og selv tegne løypa etter malkart som lå på en planke på bakken.

Ikke spesielt avansert, altså, men det fungerte. Løperne fikk seg en runde i skauen og virket fornøyde (mulig det er blitt kart med løype på siden den tid).

Jeg snakket med Jon Tolgensbakk også - han som jeg hadde hørt så mye om. Han fortalte om hvorfor de hadde stiftet Geoform med utspring fra geofysisk institutt ved universitetet, det var for å kunne delta i Holmenkollstafetten i sin tid.

Tolgensbakk & Co bidrar altså med et vesentlig bidrag gjennom innkreving av løpsavgift, noe det selvsagt ikke skulle vært på denne løpstypen, til å drifte norsk orientering.

Norsk orientering og for den saks skyld de aktive klubbene, bryr seg neppe mye om Tolgensbakk, ut over løpsavgiften og at de tjener på kartsalget.

Ut over det går norsk orientering stort sett i ring der den ene sesongen er like den andre i en nedadgående spiral, der det diskuteres om vi kan komme til OL, om hvordan vi skal komme på TV, om det går an å skaffe noen polakker til å forsterke Tio-laget slik at det kan forbedre seg fra 43. plass i fjor til 39. plass i år. Og så videre.

Men nå er det i hvert fall satt i gang en rekrutteringskampanje, så får vi se hva den kan føre til. Jeg tror man om mulig heller skulle ha klonet Jon Tolgensbakk, for det er egentlig slike som Tolgensbakk vi har for få av. Slike som organiserer enkelt og greit og får gjennomført ting.

For det er egentlig her skoen trykker. Jeg synes Tolgensbakk burde tildeles Silvas Ærespris som år om annet deles ut i O-Norge. Det hadde vært fortjent.