Første gang publisert her på OPN.no 30. august 2013

For å gjøre det litt annerledes innleder jeg denne kommentaren her på nettavisen OPN.no med et litt personlig tilsnitt.

De siste 8 dagene har jeg hatt gleden av å delta i ikke mindre enn 5 løp i eller rundt Hønefoss sitt nedslagsfelt.

Det begynte med klubbmesterskapet til Modum Orienteringslag på Norefjell forrige tirsdag, invitert som pressemann for å prøveløpe terrenget til Norsk O-Festival 2014.

Deretter fulgte Ringerikskarusellen i regi av Fossekallen IL - Orientering ved Samsjøen et par dager senere.

I helgen var det klart for to løp i Ringerike 2-dagers fra Eggemoen - mellomdistanse på mo- og i ravineterreng den ene dagen og påfølgende dag ventet mo- og skråliterreng i en langdistanse. Disse løpene ble arrangert av Ringerike Orienteringslag.

Det var også denne klubben som i går, tirsdag, var vertskap for sesongens 8. løp i Ringerikskarusellen, også det på Eggemoen.

5 løp på 8 dager og ingen av disse arrangørene falt for fristelsen til å arrangere en kunstig asfalt-sprint i bygatene. Orientering er som kjent skogens idrett!

Arrangerer ikke by-sprinter
Og akkurat det å få folk ut i skogen er melodien som nå spilles Buskerud rundt.

Sprint med dundring på asfalt arrangeres nesten ikke i dette store fylket.

Det er riktignok en vårcup i Drammen hvor det løpes sprint, men dette henger naturlig nok sammen med snøsmelting. Det er der sprinten "har sitt marked" og sin funksjon - det å tilby postjakt i tidlig snøfrie områder - eller som en vinterkarusell i snøfattige bygater, mens snøen ligger ute i terrenget.

Rett skal være rett - det står også sprintdistanse på menyen i neste løp i Ringerikskarusellen. Men som det fremgår av løpsoversikten - terrenget heter Kartverksskogen - orientering er som kjent skogens idrett.

Etter tradisjonelt mønster
Og der er vi tilbake ved mye av poenget og det som gir Buskerud-modellen suksess.

I Buskerud har man lagt fiksfakseri og jåleri bak seg (eller egentlig har vi vel her i Buskerud stort sett hele tiden bare trukket på skulderne av "de mange gode idéene" fra forbundskontoret i Oslo), blikket er løftet fremover og samtidig har man valgt en rendyrking av resepten fra gullalderen og storhetstida til norsk orientering.

Det å se fremover handler som kjent om å dra veksler på hva som har fungert og hva som ikke har fungert i fortiden.

Og dette gir resultater for skogens idrett - orienteringen!

Fortsetter nedenfor bildet

Ikke rart at slike scener lokker folk til tradisjonelle orienteringsløp. Her fra væskepost i Holleia Høstløp 2013. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

God deltakelse
I et vanvittig grisevær på Ormåsen, torsdag 9. mai - Kristi Himmelfartsdag, viser oversikten hos Eventor at det deltok 630 løpere.

Rask omregning med utgangspunkt i folketall i fylkene viser at o-kretsen Akershus og Oslo samme dag kunne arrangert løp med cirka 2.800 deltakere, men der var det dessverre ganske dødt også denne optimale o-dagen i mai.

Noe annet som kjennetegner Buskerud-modellen er at man velger samlingsplasser som gir en optimal atmosfære for o-sporten.

Enten dras deltakerne inn på en arena i skogen, eller så brukes områder kloss inntil skogen.

Dette gjør at folk koser seg og er blide og oppstemte før start, likeså underveis i løpet og ikke minst på samlingsplassen etter løpet. Bare blide ansikter overalt!

O-løpet blir en sosial arena i o-sportens og skogens regi.

På Ringerike 2-dagers var det faktisk slik at folk ikke så ut til å ville forlate samlingsplassen etter løpet. Og når det er nærmere 500 deltakere begge dager med smått og stort er det imponerende!

Det samme er noe vi også erfarer på løp som Pinseløpet på Kongsberg og som også var tilfellet i den nasjonale høstpremieren under Holleia Høstløp tidlig i august.

Kjente toppnavn til start
Vi ser også at det er svært gode startfelt i mange av løpene i Buskerud.

I Eikerløpet i mai finner vi navn som VM-medaljør Audun Weltzien og NOM-vinner Øystein Sørensen, samt den flerfaldige NM-vinneren Anders Tiltnes.

I H21 denne dagen fant vi også kjente toppnavn fra historiebøkene, som Atle Dengerud, Bjørn Haavengen og Jan Richard Eriksen.

Og vi skal heller ikke glemme Damien Renard fra Frankrike som har bosatt seg på Kongsberg. I samme slengen nevner vi også gjerne verdensmester Ingunn Hultgreen Weltzien.

Om vi hopper over til Holleia Høstløp var Olav Lundanes det store trekkplasteret, men VM-løpere som Bjørn Ekeberg og Torgeir Nørbech bidro også sterkt til å skape et meget solid og fyldig startfelt.

I Ringerike 2-dagers var juniorverdensmester Yngve Skogstad en stor profil første dag, mens Øystein Sørensen igjen dukket opp på et løp i Buskerud 2. dag.

Begge dager samlet herrenes hovedklasser godt med deltakere på Ringerike - henholdsvis 52 og 29 startende.

NOF et reisebyrå
På den annen side ser vi at Norges Orienteringsforbund og enkelte storklubber bruker betydelige summer på å sende løpere langt ut av landet.

Løperne rives bort fra deltakelse i lokale begivenheter.

Det er samlinger både her og der, samt at en hel haug "liksom-mesterskap" skal løpes Europa og verden rundt.

Samtidig vet vi at det eneste som har prestisje i orientering er verdensmesterskapet og nordisk mesterskap (dessverre faset ut, men kan bli gjeninnført), samt 10Mila og Jukola.

Alt annet er for trening og forberedelser å regne til ovenstående.

Hvis det da er slik at orienteringsforbundet først skal drive som et reisebyrå bør de heller spandere bensinpenger på o-toppene og sende de rundt på små, mellomstore og store norske løp.

Treningseffekten for dem er upåklagelig, samtidig som deres tilstedeværelse gjør at andre løpere trekkes til junior- og seniorklassene i disse løpene.

På denne måten skapes en positiv og selvforsterkende spiral som gjør at det bygges større bredde i disse viktige klassene - noe som igjen gjør at toppene blir enda bedre - med andre ord vinn-vinn for klubber, arrangører, krets, forbundet og ikke minst løperne selv.

Flere klubber bak Buskerud-modellens suksess
En rask titt i Eventor viser at nedenstående klubber (forbehold om mangler) i Buskerud enten har arrangert, eller skal arrangere terminfestet o-løp i år.

Nedre Sigdal IF
Eiker OL
Kongsberg OL
Viul Orienteringsklubb
Fossekallen IL - Orientering
IF Sturla
Ringerike Orienteringslag
Konnerud IL
Røyken OL
Lierbygda OL

I tillegg pågår det av ulike årsaker også en del "undergrundsaktivitet" utenfor o-sportens rammeverk hos noen andre klubber i fylket.

Men også slik "på siden-aktivitet" er med på å gjøre o-bevegelsen levende og pulserende - og bidrar til at de terminfestede løpene får flere deltakere - tross alt er aktivitet viktigere enn byråkrati!

Verdensmester i sprint fra Buskerud
Når Buskerud-klubbene ikke dilter etter Norges Orienteringsforbunds signaler om å satse på bysprinter, skulle man tro at resultatene uteble.

I den forbindelse kan det kort nevnes at Heidi Mårtensson i sommer vant juniorenes verdensmesterskap i nettopp sprint. Hun er flasket opp i buskerudklubben Modum Orienteringslag.

Konklusjon
Ovenstående ble kanskje i overkant langt for enkelte en fredag ettermiddag. La meg derfor kort oppsummere mye av bakgrunnen for Buskerud-modellens suksess:

Det handler blant annet om en erkjennelse av at o-sporten er skogens idrett, aktivitet skaper aktivitet og o-løpet er en sosial arena - tre gode pilarer som må være i fokus, da det er slikt som er vesentlig for å bygge en ny gullalder og storhetstid!

Kommentar
Geir Nilsen - Redaktør OPN.no

Fotnote 1
NOF-president Einar Tommelstad og NOF's generalsekretær Bjørnar Valstad ønsker ikke å bli intervjuet av OPN.no om emnet.

Fotnote 2
Kommentarens forfatter er tidligere medlem av Ringerike Orienteringslag og nåværende medlem av Viul Orienteringsklubb - Kartlofferne, begge klubber i Buskerud.