Løpsavgiften begrenser i mine øyne mulighetene for å utvide sporten. Den mest sannsynlige tanken er at postjakten – om den noen gang ekspanderer – kommer som et skudd fra sidelinjen. La disse ulmende kanonene ligge, så ser vi heller om det allerede finnes noen løpskonsepter som har utviklingsmuligheter. Jeg skal ta for meg to typer arrangementer som kan trekke med flere passive o-løpere, og som kanskje kan spise noen små biter av det enorme mosjonsmarkedet.

O-sportens Birken
Blodslitet gir oss noen positive svar. O-sporten har fått en Birken, som både gir status og som trekker en viss bredde. Blodslitet er egentlig et ganske pinglete langløp, siden terrenget er noenlunde flatt, og fordi løypene gjenbruker det samme området med sløyfer og gaflinger. Løpet treffer bredt innenfor sporten. Blodslitet er genuint o-teknisk, samtidig som fellesstart, henging, tråkk og mange folk i skogen senker terskelen for mer allsidige mosjonister. Løpet har status, samler folk, og det har vist seg at en treningsgruppe kan dra med seg en løper i ytterkant av den harde o-kjernen.

Et felles minne
Jeg har stusset over at denne løpsformen ikke er mer i bruk, også på våren. Når vi ser utviklingen i andre kondisjonsidretter så er det direkte feil å si at ikke ungdom liker å slite. Dette segmentet vil ikke nødvendigvis skryte, men de liker å ta en fjelltopp sammen eller knuse en motbakke sammen. Et langt o-løp i skog er et minne for et fellesskap. Det er eksklusivt, og gir gruppeidentitet. Hvis løpet faktisk er kult for en større gruppe, så har o-sporten en uutnyttet mulighet med parløp, hvis kartleser drar med en sprek venn – som i multisport.

Et blodslit i Oslo?
I og rundt Oslo har det lenge vært noen få, uhøytidelige langløp som sesongavslutning. Noen av disse løpene trakk flere løpere i sportens gullalder, men er i dag primært åpne klubbløp. Når man ser Blodslitets suksess og NOFs økonomi under ett, så er det merkelig at ikke kretsen for lengst har sluttet seg om Oslo O-maraton, og utviklet et blodslit i Oslo. Hvis klubbene var enige om å prioritere et slikt løp, så får løpet en viss størrelse fra start. Og da er heller ikke avgiften noe problem. AOOK kunne både vist fram sporten lokalt, og i tillegg hjulpet Fredrikstad med bøssebæring for NOF.

Lettløpt gaffelsurr
Oslo O-maraton må lære av Blodslitet, og ikke bli et blodslit, men et lettløpt gaffelsurr i et relativt flatt nærområde. Noen slike steder finnes, og der kommer også snøen senere enn lenger inn i marka. Personlig mener jeg at et slikt løp er i tiden. Med få løyper og fellesstart har løpet faktisk et høyere breddepotensial enn det overregulerte kretsløpet – paradoksalt nok – siden kretsløpet har løyper for alle typer løpere. Det er også god plass på terminlisten til et stort langløp ved siden av Blodslitet. I dag kjemper klubbene for hvert sitt langløp, men får ikke støtte av andre klubber – og det burde være et varsel om at de burde samarbeide. Tipper at fasiten er gitt på forhånd – klubbene elsker sine små arrangementer – og vil ikke gi slipp på sine eksisterende løp – som er knøttsmå. Der røk den avgiften…

O-løpere gjør det lovlig
En annen muligheten ligger i nærløpet - Cola 30 crowns - med 30 løp i serie. I friidrett kunne sponsoren brukt o-klubbene som tekniske arrangører, og tatt mer i startkontingent, men så sleipe er ikke o-løpere. Derfor gjør de det lovlig. Løpene kryper under avgiftsgrensen fordi en sponsor dekker 20 kr pr løper opp til 100 løpere. Mitt tips er at det er atskillig lettere å skaffe sponsor til et slikt grasrotarrangement enn til eliteidretten, og det er samtidig et alvorlig hint til dagens høye løpsavgift. (Du får ikke tak i sponsorer uten bred goodwill, og når dagens trend er friluft og mosjon, så gjør du deg bare upopulær ved å være best i klassen på å skattlegge lavterskelaktivitet. De største entusiastene er ofte de nyfrelste, og da bør o-klubbene prøve å lage attraktive arrangementer som lokker løpere over fra bedriftsorientering, som stort sett er det eneste stedet hvor det finnes nyrekrutterte voksne. )

Små forbedringer – nye grupper
En lang nærløpsserie på 30 løp er faktisk sikret grei økonomi for 60 000 etter den standarden som o-folket nå har blitt vant til. Jeg mener fortsatt at det er mulig til å løfte et slikt løpskonsept litt utenfor den harde o-kjernen, ved å gjøre noen små forbedringer som både jeg og signaturen Granquist har repetert utallige ganger her på OPN. NOF får null i avgift, men jeg har ennå til gode å se regnestykket som viser hvor mye en lavere avgift på små løp hadde innbrakt - hvis den er så lav at klubbene drar fram alle buskisløpene sine og legger dem inn i Eventor.

Night fever
Vi ser også en annen trend som bekrefter begge disse løpstypene. Unge løpere synes nattorientering er tøft og gøy, og noen av nærløpene kunne godt vært nattløp, eller nattmaraton for den del. Fordelen med nattløp er også at det krever dyrt utstyr, og ingenting er vel kulere for ungdom og sponsorer enn dyre gadgets? En nærløpsserie bør primært være et forutsigbart treningstilbud, men varianter som sprint om våren og nattløp om høsten glir naturlig inn. Vi som er innenfor kan naturligvis rote rundt på Eventor og sette sammen et slikt tilbud selv, men for å få nye løpere er selve serietanken hele poenget siden det er lettere å love enkle og forutsigbare løp i en tydelig markedsført serie. Men det er viktig å lære av OCC. Jo, det går an å samarbeide, men Oslo-trafikken er et helvete. Strengt tatt burde det være slike løp på begge sider av byen, hver eneste uke, slik at de blir en treningsvane.

Konklusjon
Jeg kjenner klubbene i Oslo litt for godt, og jeg vet at disse ideene bryter med fastlagt strategi. Men jeg har blitt utfordret til å tenke høyt INNENFOR det avgiftssystemet vi har i dag, og det har jeg nå gjort.

Av Knut Anders Løken