Norges Orienteringsforbund sentralt, en rekke støttespillere både i og utenfor o-bevegelsen og ikke minst arrangører har all grunn til å være stolte av innsatsen de har lagt ned i Arenaprosjektet, hvor storskjerm inngår.

De har fått til veldig mye og også laget en komplett arrangementspakke få andre idretter, om noen, kan måle seg med.

Allikevel er tiden nå inne for å gi det hele en timeout på ubestemt tid.

Årsaken er opplagt. La meg utdype:

* Gjennom storskjermprosjektet har vi nå tydelig erfart at en skjerm i skogbrynet/jordekanten ikke gir oss flere o-løpere.

* Vi har erfart at det er vanskelig/umulig for lokale arrangører å skaffe seg ekstra inntekter av betydning gjennom salg av reklame på storskjermen. O-løpere flest er ikke skrudd sammen slik at de trives som annonseselgere og strengt tatt er det bedre at o-løpere bruker dugnadstid på helt andre ting enn å selge annonser. Samtidig er det jo også slik at enhver lokal næringsdrivende vet at det å annonsere på en storskjerm med tilreisende orienteringsdeltakere i all hovedsak er å kaste penger ut av vinduet.

* Vi har også erfart at storskjerm, med tilhørende utstyr, krever enormt av arrangører og av infrastruktur på samlingsplass.

* Det finnes også historier der ute om at innbydende terreng og potensielle arrangører har skrotet sine ønsker om å arrangere store o-begivenheter på grunn av at de (samlingsplass og/eller veinettet) ikke har vært i stand til å ta i mot storskjermen.

* I tillegg har vi også erfart at storskjermen ikke er noen publikumsmagnet. Det er helt andre grunner til at orienteringsløpere kommer til o-løp. Vanlig publikum får vi uansett ikke.

Arenaprosjektet tapper NOF-sentralt og forbundets medlemsklubber for store penger hvert eneste år. Tall i bladet Veivalg gjør at man kan regne seg frem til et underskudd for Arenaprosjektet på årlig basis til å være på mange hundretusen kroner, kanskje så mye som over 600.000,- kroner. Og da er visst ikke lønnskostnader til NOF's personell medregnet og ei heller dugnadsinnsats ute i klubbene. Dette er tid og penger som alternativt kunne vært investert i lokalt kartarbeid, lokal rekruttering, innkjøp av utstyr, deltakelse i o-løp, treningssamlinger etc. etc.

Alt annet enn å enten legge Arenaprosjektet helt ned, eller å legge det på is, vil i praksis bety at den viktige utøvende og aktivietsskapende o-sporten fortsatt tappes for store summer til fordel for noe som ikke gir nevneverdige resultater.

Det å fortsatt brenne av tid og penger på Arenaprosjektet og dets storskjerm blir som å sette mannskapet til å pusse skipsklokka mens skuta synker. Det går rett og slett til bunns.

Det Norges Orienteringsforbund og hele dens verdikjede nå må ha full fokus på er å demme opp for lekkasjen i aktivitet og sikre lokal rekruttering og lokal synliggjøring (spill på lokalavisene). Med andre ord må alle mann og alle ressurser til pumpene - da er det ikke rom for å bruke i verste fall +/- 1 million kroner i året på noe som litt ondskapsfullt kan omtales som glitter og fjas.

Konklusjonen NOF's styre må ta er følgelig å sette Arenaprosjektet på vent - gi det en timeout. Når tidene har forandret seg - les: aktivitetslekkasjen er stoppet og rekruttering og aktivitet landet rundt igjen har skutt fart - kan man igjen ta Arenaprosjektet opp til ny vurdering.

Arenaprosjektet har vist at det på relativt kort tid er mulig å sy sammen en høyverdig teknologisk pakke. Dersom vi nå gir prosjektet en timeout, er det derfor med visshet om at man på relativt kort tid, maksimum 1 til 2 sesonger, igjen vil kunne være oppe å gå. Følgelig er det minimal risiko ved å sette prosjektet på vent.

Kommentar Geir Nilsen
Redaktør OPN.no