- Vi måtte i tilfellet diskvalifisere oss selv, men er dette virkelig vår jobb, eller skal ikke det gjøres av forbundet eller arrangørene, spør Matthias Merz i en fyldig kommentar på sin blogg.

Merz la i vei på ankeretappen på fredagens VM-stafett som 7. lag, etter at esset Daniel Hubmann for en sjelden gangs skyld ikke hadde fått kart og terreng helt til å stemme på 2. etappe.

- Vårt mål om gullmedalje var nedjustert. Men vi følte medalje kunne være innen rekkevidde. Jeg følte meg veldig god fysisk og ønsket å slåss for dette, forklarer Merz.

Resten er egentlig nå en godt kjent historie. De fire første lagene, som hadde revet til seg et solid forsprang, forsvant ut av stafetten etter Martin Johanssons alvorlige uhell med en 12 centimeter lang pinne inn i låret.

Øvrige nasjoner som lå mellom Sveits og en blinkende gullmedalje, løp rett og slett ikke fort nok til å kunne hindre Sveits i å kapre stafett-gullet.

- Vi snakket lenge om hva vi burde gjøre. Til slutt var vi enige om å gå til arrangøren og si at vi ikke følte oss som seirende. Jeg hadde foretrukket at stafetten ble kansellert. Vi har ikke fortjent en slik gullmedalje, vektlegger Matthias Merz, som også understreker at han var helt uvitende om dramaet som pågikk i skogen.


Matthias Merz på vei mot VM-gull i 2007.
Foto: Geir Nilsen / OPN.no.

---

Matthias Merz' hjemmeside - hele hans innlegg, skrevet på tysk.

---

Oversatt ved hjelp av Google Translate, med tilhørende fare for unøyaktigheter.