opn.custompublish.com

Turorienteringspost. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.

NÅR GÅR DET FRA Å VÆRE KONKURRANSEORIENTERING TIL Å VÆRE TURORIENTERING PÅ TID?



06.06.2018 - OPN.no

OPN.no innførte for lenge siden begrepet "turorientering på tid".

Men hva betyr egentlig dette og hvor sakte må man bevege seg i terrenget for at det skal være snakk om nettopp "turorientering på tid" fremfor "konkurranseorientering".

Eller kanskje "konkurranseorientering" i praksis aldri er "turorientering på tid", for der turorienteringen er fleksibel og dynamisk i formen med tanke på tidspunktet for når man ønsker å utføre dette og i hvilken rekkefølge det skal gjøres med tanke på oppsøking av poster og hvordan man skal være kledd, så er "konkurranseorienteringen" på sin side tid-, sted- og regelstyrt at idretten er en drøm for overstuderte akademikere, ingeniører og prinsippryttere.

Uansett, la oss gjøre det enkelt. Vi sier at dersom farten på en løper er rask, da er det snakk om "konkurranseorientering". Går det sakte så er det "turorientering på tid".

Om vi skal tidfeste dette, kan vi da gjøre det så enkelt som å si at dersom en herreløper bruker lenger tid enn 8 minutter per kilometer så er det "turorientering"?

Dersom en dameløper må over 9 minutter per kilometer så er det for dem turorientering.

Eller bør innslagspunktet for begrepsendringen være på 7 og 8 minutter. Eventuelt kanskje så lav som 6 og 7 minutter.

Selvfølgelig er dette også knyttet opp mot terrengtype og til en viss grad også vær.

I det flotte arrangementet Oppsal IF hadde sist helg i Østmarka måtte selv kvalitetsløpere som Anders Nordberg og Carl Godager Kaas opp i relativt høye KM-tider.

Men den 10,3 km lange løypa inneholdt også noen seige motbakker og det var 30 varmegrader og kanskje vel så det.

Begge de nevnte herrer måtte godt over 7 minutter på kilometeren. Allikevel vil OPN.no være forsiktig med å si at de bedriver "tur-orientering på tid", for selv om de begge er "o-pensjonister" så er de nivåmessig ikke all verden bak navn som Lundanes og Hubmann.

Allikevel, når går det fra å være "konkurranseorientering" til å være "turorientering på tid" og bør egentlig innslagspunktet også være knyttet opp mot en aldersmessig skala. 

Kan f.eks. en D/H 50-løper eller D/H 70-løper ta seg vesentlig saktere rundt i terrenget og at det allikevel er snakk om "konkurranseorientering".

Nei, vil vel egentlig OPN.no mene på dette.

* For i praksis er alt som ikke er eliteorientering på høyeste nivå det samme som "turorientering på tid" og sistnevnte igjen er i praksis det samme som "mosjonsorientering".

* Det er det vi alle er, med unntak av noen svært få løpere, vi er "mosjonister".

Så kan man i forlengelsen av dette spørre seg;

* Når 99,99 prosent av løperne er "mosjonister", hvorfor velger da sentralleddet å satse nærmest ubegrenset med midler på å leke eliteorientering, men nærmest fullstendig gi blaffen i de mange som bedriver "turorientering på tid" og hvorfor lukker de også sine øyne for det enorme potensiale som ligger i å rekruttere nye mosjonister inn i skogens idrett.

* Det er ikke måte på hvor mye innovasjon, entreprenørskap og kreativitet som kan utføres for å skape vekst i mosjonssegmentet og blant de som forfekter "grønn trim".

Derfor er det 2 spørsmål som reises her:

a) Når går det fra å være "konkurranseorientering" til å være "turorientering på tid", altså hva er innslagspunktet?

b) Hvorfor gir sentralleddet langt på vei blaffen i de som bedriver "turorientering på tid", altså alle mosjonister? 

Spørsmål B er særdels interessant da det i dag er den gruppen som finansierer den lille gruppen som reelt sett bedriver "konkurranseorientering" (i og med at forbundet i nevneverdig grad ikke gidder å hente inn sponsorinntekter til sin elitevirksomhet).

Og vi vet også at bredde skaper elite (noen tror det er omvendt, altså at elite skaper bredde, det gjør det jo selvfølgelig ikke, det er bare å se til de norske klubbene som har vunnet Tiomila og Jukola).


blog comments powered by Disqus


Mulig relevante artikler