Jo Forseth Indgaard bor og trener nå i Stockholm.

Først, hvorfor valgte dere å flytte til Sverige?

Som o-løper har jeg løpt nok mil i fjell og myrer, så det var ikke så unaturlig for meg å trekke østover til småkupert svensk terreng, sier Morten Jarvi Westergård.  Det er mange bra løpere her og mange konkurranser som gjør hverdagen som o-løper spennende.

Jeg ville prøve noe jeg ikke visste helt hvordan ville bli, åpner Jo Forseth Indgaard. Kunne nesten bli hva som helst, men følte Stockholm kunne være en passende utfordring både med tanke på terreng, mennesker og skole. 

Som student er også Stockholm et glimrende sted. Jeg studerer Farkostteknik på Kungliga Tekniska Högskolan. Det var også et bra argument for å flytte hit, legger Westergård til.

- Sesongen er jo allerede i gang, hvordan har treningen gått så langt og hva er planene videre?

Jarvis Westergård, som har vært syk siden våren 2010, starter;

- De siste månedene har jeg fått trent gradvis mer og mer, så jeg håper jeg har fått bygget den fysiske kapasiteten en del opp igjen. Planene videre er å ha en smertefri vår, ikke konkurrere meg ihjel, og heller ha litt å gå på til høsten.

For Forseth Indgaard har ikke den siste tidens trening vært serlig mye bedre. Jeg har slitt i hele høst og vinter og tåler lite trening. Planen er å bli bra og kunne kjøre hardt igjen.

- Hvordan ser en treningsuke ut i Järla?

Eksempel på en uke i januar med snø:
Mandag: Styrketrening
Tirsdag: Intervaller
Onsdag: Egentrening
Torsdag: Järla O-tour
Fredag: Egentrening
Lørdag: O-teknisk trening evt. intervaller
Søndag:Langtur

- Hva er de store målene for 2011?

- For øyeblikket vil jeg være fornøyd med å få konkurrere på de første craftcupløpene i april, sier Forseth Indgaard. Klarer jeg det skal jeg gjøre alt jeg kan for å kvalifisere meg for JWOC (junior-VM) og løpe gode løp der.

Jarvi Westergård har litt andre målsetninger. Jeg gleder meg først og fremt til å komme igang igjen. Jeg synes jeg hadde noe på gang ifjor, så målet er vel å løpe seg tilbake igjen i den formen.  Det skal også bli spennende i de store stafettene med Järla. Laget har fra før av en bra stamme, og jeg håper jeg kan være med å løfte laget ytterligere. 

- Hvordan er samlingsplanen nå i vinter/vår for Järla og dere?

Vi har dagssamlinger en gang i måneden med Tiomila i tankene. Det er et stort mål for oss, spesielt siden det går rett sør for treningsterrengene våre. En del løpere kommer også til å dra til sydligere strøk i februar og mars for internasjonal matching, sier Jarvis Westergård. Jo Forseth Indgaard skal derimot på juniorlandslagssamlingene i Polen og Spania.

- Og skal dere på samling også med gamleklubben i vinter/vår?

- Jeg skal med Frol IL på samling i Frankrike, sier Forseth Indgaard.

- Er det muligheter for å se dere på førstelaget til Järla i Tiomila og Jukola?

- Jeg ser jo at det blir ganske hardt nå som guttene trener så bra som de gjør, roser Jarvis Westergård. Heldigvis går det rett vei for tiden, og får jeg noen flere timer med o-sko på beina, så er planen å kapre til meg en lang og mørk etappe på Tio. 

- Kan vi forvente å se dere på noen norske løp det kommende året?

 - Ja, norske løp vil jeg ikke gå glipp av. Har planlagt å løpe alle NM og CC-løp (norgescup), sier Forseth Indgaard.

- Ja, å komme hjem og løpe NM'ene for Varegg skal bli kult. Vi har flere løpere som har tatt steget opp, og vi har også fått et par nyervervelser.  Så til stafetten må jeg være skarp for å kjempe meg gjennom nåløyet til UK, sier bergenseren.

- Tilslutt, er gresset grønnere på den andre siden? Er det bedre forhold for å trene i Stockholm enn der dere kommer fra i Norge?

- Det er jo få steder som slår Bergen når det gjelder barmarkstrening gjennom vinteren. Så selv om ikke gresset er så mye grønnere her i slutten av januar, så skal det bli bra når mosen snart titter fram på kollene igjen. Da skal det nok ikke bli så aller verst å være o-løper her borte heller, avslutter Jarvis Westergård.

- Om det ikke er grønnere, så er det ihvertfall ikke det samme gresset, konkluderer Forseth Indegaard. Både terrenget, miljøet og utfordringene er ulike, og det liker jeg. Forholdene er bra for orientering her som mange andre plasser, det viktigste for meg var å ikke gro fast, avslutter junioren fra Trønderlag.