Marianne Andersen skriver blant annet;

Jeg har riktignok alltid beundret de som er i stand til å justere treninga etter dagsformen, som uten å nøle tar en hviledag når det føles riktig, men som også vet når det passer å gå litt ekstra i kjelleren på ei økt.

Selv om jeg også av og til får følelser som kan være grunnlag for slike avgjørelser, har jeg stort sett alltid ignorert dem. Jeg har tenkt at dette er noe jeg ikke kan.

At det jeg kan, er å lage og følge en plan, og at min magefølelse bare er noe som prøver å lure meg til å trene mindre eller lettere.

Les hele det ferske åpenhjertige innlegget i artikkelen "Et steg fram igjen" på Marianne Andersens nettside.