Eirik Næss-Ulseth bor rett inntil Nordmarka på Vettakollen i Holmenkollåsen og har mil etter mil med villmark og flotte treningsforhold rett utenfor hjemmet. Foto: Erik Borg.
- Hvile gir suksess
- Merker jeg at jeg er sliten når jeg går skirenn eller løper orientering, tar jeg det med ro. Det gjør ikke noe om jeg bruker en halvtime ekstra, for det skal gi et kick å være med på konkurranser. Er det ingen god dagsform, er det ingen grunn til å presse kroppen, sier Næss-Ulseth.
Oslokaren er av landets beste i sin aldersklasse i både langrenn og orientering. I oktober vant han Blodslitet, landets kanskje mest prestisjetunge orienteringsløp utenom NM-ene, og sist vinter var han best i sin alderskategori på Vasaloppet og nest best på Birkebeinerrennet.
- Jeg har ikke noen spesielle mål, men det hadde vært morsomt å komme under 2.50 på Birkebeineren. Den personlige rekorden er 2.52 satt for tre–fire år siden.
Han representerer Nydalens Skiklub i jakten på skjermer i skogen og Team Coremine på ski.
100 timer i måneden
Som ung senior satset Eirik alt. Det ble nesten 100 timer fysisk trening i høstmånedene. Sammen med blant annet skijegertjeneste i Garden ble det i overkant mye. Han bare fortsatte å kjøre på samtidig som det gikk tyngre og tyngre.
- Til slutt ble jeg helt stiv bare 100 meter etter starten på skirennene.
Talentet la opp etter et par års full satsing på langrenn. I hvert fall i hovedsak.
- Jeg ble en mosjonist, og jeg har nytte av erfaringen med overtreningen. Nå tør jeg å ta tre–fire dager uten trening dersom jeg kjenner meg sliten.
- Hvile er nøkkelen til suksess?
- Ja, dersom det trenes tilstrekkelig, er det det. Å lytte til kroppen er avgjørende for å kunne prestere godt over tid.
Fikk tid til annet
Etter at han la opp, begynte han raskt å prestere bra igjen og har gjort og gjør mange gode renn og løp. I mange år har han vært en av landets fremste veteraner med snert, styrke og smidighet i bevegelsene. Som senior var han også langt framme i både orientering og langrenn uten å satse for fullt.
- Er det ergerlig at du ikke fikk testet ut talentet som senior?
- Jeg prøvde, men var ikke smart nok treningsmessig. I dag slår jeg tidligere verdensmestre, men siden det ble mindre idrett, ble det mer tid til studier, arbeid og familie så jeg angrer ikke på mine valg. Kanskje hadde jeg heller ikke nok talent til å bli best, sier Eirik Næss-Ulseth til OPN.no.
Har alltid trent
Om han kuttet treningen radikalt, kuttet han ikke helt ut.
- Jeg sluttet aldri å trene, og jeg har alltid trent sju–ti timer i uka og 400–500 timer i året. Nettopp det at jeg aldri har holdt helt opp, tror jeg er hovedforklaringen på at jeg presterer så bra som jeg gjør. Holder du opp en periode, er det verre å komme tilbake.
- Hvorfor ble det ingen trenings- og idrettspause for deg etter at du ble overtrent?
- Jeg er avhengig av å trene og måtte bare fortsette. Treningen gir energi til resten av livet.
Fortsetter nedenfor bildet
Det går lett og med snert i frasparket når Eirik Næss-Ulseth tar seg fram i skogen uavhengig av årstid. Foto: Erik Borg.
Treffer barna
Den kommende langrennssesongen starter med Budorrennet 5. januar. Så blir det blant annet Marcialonga, Holmenkollmarsjen, Grenadereren, Vasaloppet og Birkebeinerrennet.
- På flere av rennene reiser jeg sammen sammen med døtrene Frida (23) og Selma (25), og det er en fin måte å være sammen med dem på.
Hoppet ofte av
Han har også to små barn, Anders (7) og Annika (1,5). Dette har innvirket på overskudd og prestasjoner i løype og spor.
- Vinteren etter at Annika var nyfødt, gikk jeg rolig på nesten hvert andre renn. Jeg hadde ikke nok overskudd til å gi på.
Raskere restitusjon
Helt fra juniortiden og fram til for to år siden snuset Næss-Ulseth. Så sluttet han.
- Etterpå har jeg merket at kroppen restituerer seg lettere.
- Har du noen kostholdstips?
- Bare at kona Marit og jeg bruker å avslutte dagen med et par glass rødvin, smiler han.
Mulig relevante artikler